Først. For en ære å bli spurt om å bidra til denne spalten. Selv startet min KFUM-karriere som pappa på 07-jentelaget i fjor sommer da vi som familie flyttet fra Bergen.

Mitt Heiarop til Hjemmebanen kan ikke starte med noe annet enn en real Shout-Out til laglederne, hjelpetrenere, materialforvaltere – hele det vanvittige frivillighetsmaskineriet i denne klubben. Selv en bergenser må innrømme at jeg ikke har møtt noe i nærheten. Heller ikke der vestpå.

For en klubb. For en dedikasjon. Til og med foreldregruppen gnistrer det av. Kjenner jeg har blitt skikkelig smitta. En smitteeffekt som en kan like selv i disse dager. Og det er jo fordi dere tar så godt vare på barna våre. Ser de. Ikke bare er dere opptatt av at de skal bli de beste fotballspillerne. Som en av trenerne sa på en foreldresamling:

«Det handler om å la jentene hente ut potensialet på andre områder i livet også. Bli de beste utgavene av seg selv. Se sin rolle i felleskapet. Få ledertrening».

Ja dette er virkelig en klubb for livet! Jeg tror faktisk at Kåffa-stilen, og det sterke samholdet disse Kåffaverdiene skaper –  har gjort folket rundt Ekebergsletta bedre rustet til å holde sammen, selv i korona- og karantenetider som nå. For dette er vel det nærmeste vi kommer bakvendtland – der vi står sammen ved å være hver for oss, og holder sammen når vi holder avstand.

En urolig verden har kommet utrolig mye nærmere den siste måneden. Og viser at det ofte er en hårfin balanse mellom det som fungerer og det som ikke fungerer. Det er skjøre vegger mellom suksess og ulykke. Tenk om noen sa til deg – bare for et halvt år siden – at i påsken ville Europa være stengt ned. Tomme påskefjell selv med strålende skiføre på vidda. At de fleste ikke kunne gå på jobb, skolene låst, treninger og cuper avlyst på ubestemt tid. Håndhilse på hverandre skulle være strengt forbudt. Heller ikke vennene dine skal du få være sammen med. Nei, ikke i våre villeste fantasier ville vi kommet opp med noe slikt. Men slik ble altså påsken 2020.

Bakteppet er tragisk. For det er virkelig en krevende krise vi som land og fellesskap står midt oppe i. Heldigvis ser ting ut til å bedre seg med en viss form for kontroll her. Mye, ja aller mest takket være innsatsen og den enorme dugnaden fra befolkningen de siste ukene. Dette er virkelig ikke noe vi skal ta som en selvfølge. En sterk tillit og samfunnskontrakt, som kanskje til og med har styrket seg gjennom disse koronadagene.

Samtidig har ikke pandemien slått ut for fullt i de aller fattigste stedene i verden, flyktningeleire og slumområder i utviklingsland. Det bekymrer meg. Veldig. Er det noe de siste dagene har lært oss, så er det at dersom viruset finnes i ett land, så har hele verden det. Her trenger vi å stå sammen på tvers av landegrenser. For det er med dette som med mange kriser for øvrig. Det er de fattigste og mest sårbare som blir hardest rammet.

Midt i dette, minnet påskebudskapet oss igjen om en Gud som selv går inn i det aller vanskeligste, avvisning og ensomhet. En Gud som bryr seg og ofret seg for felleskapet, for nærheten, for Håpet. For de som sliter, for de som aldri trodde de skulle slite, for de som sliter fordi de ikke får gått på trening, for de som har gode dager fordi de endelig slipper å ha dårlig samvittighet fordi de ikke trener. For dronningen av dugnadslistene. For de som er seg selv nok. Rett og slett for sånne som oss.

Heldigvis stoppet det ikke med Langfredag og Påskeaften. Påskedag kom. Og flere dager kommer. For Livet og Håpet vant.

Og snart blir det nye muligheter for Kåffa-seire også…. Da skal jeg stå så tett jeg kan – på sidelinjen!

DAG-INGE ULSTEIN
Utviklingsminister og KFUM-pappa

LES ANDRE INNLEGG I SPALTEN "HEIAROP TIL HJEMMEBANEN"
Johan Valen-Sendstad på Langfredag: - Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Johan Valen-Sendstad på Skjærtorsdag: - Troen sitter i kroppen
Arild Stavrum: Et tips for å bryte kjedsomheten - og en gave
Sverre Kragset: Ved peisen i koronatider
Christoffer Dahl: - Jeg ønsker å bry meg
Marianne Sundsvalen: Valg, visdom og glede
EivInd Arnevåg: - Taper sammen, og vinner sammen
Esten O. Sæther: - I dag ville Karl Fredrik spilt «Seier’n er vår»
Per Anders Nordengen: - Nå trenger vi en himmel over livet
Helga Haugland Byfuglien: - «Frykt ikke» står over 100 ganger i Bibelen
Per Arne Dahl:- Trenger noe som er større enn oss selv