Livet i og rundt KFUM-hallen betyr mye for hundrevis av mennesker i alle aldre i Oslo. Nå har det svært smittsomme og aggressive koronaviruset tatt fra barn, unge og voksne, ansatte, frivillige, spillere, trenere og ledere både treningshverdager, kamper og hallen som en viktig møteplass. Som gammal Kåffa-pappa og nå bestefar til flere Kåffa-barn, har jeg i alle år hatt orkester-plass til hvilken betydning denne klubben og dette miljøet har hatt og har for så mange – i flere generasjoner.

Per Arne Dahl

Derfor nekter vi å akseptere at korona skal slå Kåffa. Derfor mobiliserer vi til kamp sammen med «Profetenes» hese entusiaster med «Gledens Herre», «O, helga natt» og «Deg være ære» fordi vi virkelig trenger noe som er større enn oss selv for å yte vårt beste i denne alvorlige matchen vi nå er midt oppe i.

Og hva kan i beste fall skje?

Kanskje fraværet av Kåffa-hverdagen og Kåffa-familien i og rundt hallen kan gi oss en fornyet opplevelse av hvor viktig denne klubben og dette miljøet er for oss? Kanskje fraværet av Kåffa og hallen i hverdagen kan gi oss en ny lyst til å være med å ta ansvaret for dette viktige arbeidet? Men kanskje også fraværet av Kåffa-hverdag og Kåffa-familie kan gi oss en ny og forsterket investeringslyst i vår egen familie og vårt eget nabolag? Hva kan hver av oss bidra med for å gjøre familie og nabolag til et enda bedre sted å være?

KFUM-kameratene er noe mer enn en fotballklubb. Gode verdier gir klubben en forankring i et respektfullt syn på mennesket som gir oss betydning både som enkeltmennesker og deler av et fellesskap. Dermed oppleves klubben av mange som en storfamilie. Det er bra, men også en utfordring. Gode verdier overlever ikke av seg selv, men forsvinner helt av seg selv med mindre vi gjør noe aktivt for å forhindre det.

I disse dager sender jeg også en spesiell tanke til min datter, Mari, svigersønn Vegard og deres fem Kåffa-unger som er langt unna. I tre år betjener de Den norske sjømannskirken i San Pedro, Los Angeles. Mange i KFUM kjenner Mari som danselærer for barn i hallen. Nå er hun dansende diakon i den norske kirken i LA. Da Mari var lita og travelheten stor for mor og far, svarte vi ofte, som småbarnsforeldre fortsatt svarer: «Bare vent litt», på hennes rop om hjelp. En kveld fikk vi kontant svar på tiltale: «Å trøste er å komme!»

Akkurat nå er det innreiseforbud til USA som også betyr at vi ikke nå heller kan komme med vår trøst til en familie vi er veldig glad i. Men for oss i Kåffa-familien her i Oslo gjelder det som aldri før at «å trøste er å komme», slik at vi gir hverandre håp og nye muligheter.

La oss se hverandre, bry oss med hverandre, oppsøke hverandre på nett eller telefon og vise godhet. La oss vise at sammen er vi best. Kåffa skal sammen med alle gode krefter bidra til å banke koronavirusets herjinger. Det kan bli noen slitsomme ekstraomganger. Så la oss holde ut, holde av hverandre og holde fram slik Kåffa har vist vei i hovedstaden i mer enn åtti år.

Per Arne Dahl
Tidligere biskop, forfatter og KFUM-supporter