Ved peisen i koronatider

Vi har bedt diverse personer om å dele noen ord til ettertanke og oppmuntring i koronaens tid. I DAG: SVERRE KRAGSET

Jeg sitter ved peisen og ser inn i flammene som eter seg innover i bjørkekubbene. Der spys det ut et gnistregn innimellom, og kinnene blir røde og varme. Deilig. Peis er topp.

Plutselig kommer flammene mot meg med et helt nytt bilde som jeg så på Facebook 20. mars. Tre karer på tur til Nedre Blanksjø. Midt i koronatider. Christian, Svein og Frode. 

Sverre Kragset
Sverre Kragset

De fyrer opp et bål, koser seg med mat og varm drikke og deler saklige og usaklige kommentarer. Det er KFUM-kamerater, eller Kåffa-kamerater, på tur! I passe avstand fra hverandre, - men sammen! 

To ting blir mer og mer viktig til eldre en blir. Forresten, dette er viktig for alle mennesker uansett alder: 1) Å være sammen med noen, og 2) å være ute. Det var det disse tre karene på tur til Nedre Blanksjø hadde behov for. Klokt.

Dette har i alle år vært noe av kjennetegnet på Kåffa: Vennskap og uteliv. Enten på sletta, på fotballbanen, på stadion, i marka, på Lunde. Men akkurat nå er det ikke «alle år», men koronatider.

Korset er et symbol som verden trenger, som alle Kåffa-venner trenger, og som gir deg og meg håp i både gode og mindre gode tider

— Sverre Kragset
Statsminister og andre med myndighet har sagt at vi må holde avstand til hverandre, og bare være noen få sammen. Smittefaren er stor, og vi må innrette oss etter det.

Vi er ganske fornuftige og vil gjerne bidra til at denne «hersens» koronatiden snart er over. Vi vil absolutt ikke utsette andre mennesker for smitte.

Vi lager en ny struktur på hverdagen. Vi er da tilpasningsdyktige!

Og selvsagt hjelper det at alle bidrar med sitt i krigen mot den usynlige fienden.

Nå gjelder det å se sine nærmeste, og samtidig er det viktig å løfte hodet litt for å se et stykke framover. Som kjørelæreren sier når nye spirer skal lære å kjøre bil: se kort, se langt!

Der kommer et nytt bilde i peisflammene. Det er påskeleir på Golsfjell for 40-50 år siden. Det er fryktelig lenge siden, men bilder varer lenge. Gode bilder er nesten evige i minnet. En hel gjeng fra klubben, store og små. Det er bare sol, blå swix og appelsiner, stor niste og varm kakao. Noen gikk til Skogshorn, andre slappet av i solgropa bak Auenhauen. Og så var det skirenn. Skiskyting med kasting av snøball på blink og skihopping. Stor stemning og mye latter og tull og tøys. Ekte Kåffa-stemning.

Det var kveld Langfredag. Noen av gjengen hadde gått opp i brattlia på Auenhauen, så høyt de kom. De plasserte fakler over et stort område. På et gitt klokkeslett tente de faklene. Et kjempestort kors lyste opp kveldshimmelen. Det var synlige på mils avstand. Folk på hyttene laaangt unna kunne fortelle at de hadde sett det lysende korset. 

Dette er også Kåffa. Å tenne lys for andre. Og, å minne om at korset er det mest utbredte symbol i verden. Det kan sees over alt. Et symbol som verden trenger, som alle Kåffa-venner trenger, og som gir deg og meg håp i både gode og mindre gode tider.

Der var faktisk en som ofret alt, selve livet, for andre. Jesus Kristus.

Tittinga inn i peisflammene gir bilder og god varme. En varm hilsen fra peisen. Guds fred i koronatider.

SVERRE KRAGSET
Tidligere ansatt i KFUM og mange år med styrearbeid i KFUM

LES ANDRE INNLEGG I SPALTEN "HEIAROP TIL HJEMMEBANEN"
Christoffer Dahl: - Jeg ønsker å bry meg
Marianne Sundsvalen: Valg, visdom og glede
EivInd Arnevåg: - Taper sammen, og vinner sammen
Esten O. Sæther: - I dag ville Karl Fredrik spilt «Seier’n er vår»
Per Anders Nordengen: - Nå trenger vi en himmel over livet
Helga Haugland Byfuglien: - «Frykt ikke» står over 100 ganger i Bibelen
Per Arne Dahl:- Trenger noe som er større enn oss selv

Annonse fra Obos-ligaen: