«Hvem var den siste personen du klemte, husker du det?» Jeg ble stilt spørsmålet fra en venninne på telefon. Betenkningstiden varte og rakk. Ved hjelp av kalenderen, tenkte jeg systematisk gjennom de mange dagene som var gått og fant til slutt ut av det: Jeg fikk en klem fra en medspiller. Dette er rare tider. 

Marianne Sundsvalen

I Kåffa har jeg lært at en god fotballspiller må, blant annet, lære å ta gode valg. Valgene jeg tar skal være til fordel for eget lag. De må være smarte, kreative, bidra til mål og seier. De skal være trygge og sikre, ikke føre til unødvendig risiko eller gjøre laget sårbart for angrep. Jeg har funnet ut at fotball og koronatider har mye til felles. For det er nettopp nå valg er ekstra viktig. Valgene jeg tar i disse dager skal komme laget til gode. Laget har utvida stallen, det har fått nye medspillere: familie, venner, naboer, kassadama på Kiwi, sykepleieren på Ullevål, fiskeren i Lofoten, Gud og hvermann. Jeg ønsker å spille medspillerne mine gode. Kreative valg i denne perioden er gull verdt, sikre valg også. Men jeg synes mange valg koster. Korona koster. Vi får ikke lov til å samle laget akkurat nå, og det koster å ikke være en del av fellesskapene man til vanlig er en del av. Et spørsmål jeg har stilt på utallige treninger opp igjennom årene fra da jeg var liten jente har fått ny betydning i denne rare tiden. «Skal vi være to og to?» Mitt håp er at alle har, i hvert fall, én å stille dette spørsmålet til. «Skal vi være to og to?» Et lag, et fellesskap, kan også bestå bare av to personer. 

«Hva gleder du til deg fremover, Marianne?» Jeg ble stilt spørsmålet fra en venninne på telefon. Det var det samme som skjedde etter spørsmålet stilt innledningsvis. Betenkningstiden varte og rakk. Det første jeg svarte var at kalenderen skulle jeg i hvert fall slette. Jeg var lei av å bli minnet på ting som egentlig skulle skje, i en tid uten korona. Selv om det kanskje er vanskeligere å svare på dette spørsmålet akkurat nå, synes jeg det er et godt og viktig spørsmål å stille seg. Det utfordrer oss til å lete etter glede i de hverdagslige tingene, som for min del kan være en god telefonsamtale. I tillegg hjelper det oss til å rette fokuset framover, mot dager slik vi kjenner dem best. Dager, som vil komme, der vi kan samle laget og gi medspillere en klem. 

MARIANNE SUNDSVALEN
Ansatt i KFUM og spillende assistent på damelaget


LES ANDRE INNLEGG I SPALTEN "HEIAROP TIL HJEMMEBANEN"
Eivnd Arnevåg: - Taper sammen, og vinner sammen
Esten O. Sæther: - I dag ville Karl Fredrik spilt «Seier’n er vår»
Per Anders Nordengen: - Nå trenger vi en himmel over livet
Helga Haugland Byfuglien: - «Frykt ikke» står over 100 ganger i Bibelen
Per Arne Dahl:- Trenger noe som er større enn oss selv