- Taper sammen, og vinner sammen

Vi har bedt diverse personer om å dele noen ord til ettertanke og oppmuntring i koronaens tid. I DAG: EIVIND ARNEVÅG

«Det er nå vi ser hva som bor i laget», sier vi i fotballen når motgangen kommer. Og det er sant.

Når vi vinner er det lett. Når vi taper er det tungt. Sånn er fotballen, men det er mange måter å vinne på, og det er mange måter å tape på.

Jeg husker min far, Knut Arnevåg, lærte oss at vi som trenere etter et tap skal være den siste som går fra banen eller fra garderoben. Når vi vinner kan vi som trenere og ledere stikke hjem med en gang om vi vil. Spillerne klarer seg bra.

Trenere og ledere som blir igjen til slutt betyr mye. De skjønner at noen trenger ekstra trøst, litt ekstra tid på å fordøye nederlaget, og kanskje en ekstra oppmuntring. Noen trenere «skyver» spillerne fremfor seg og klager på at de ikke gjorde jobben på banen, og går sure hjem. Det er dårlig gjort. Det er dårlig lederskap.

Holdningen skal være: Vi taper sammen. Vi vinner sammen.  

Når vi klarer å bygge slik Vi-følelse i lagene våre, og i klubben, så går det bra.  
Enten vi rykker opp eller ned. Vi gjør dette sammen, og vi er avhengig av hverandre.

Eivind Arnevåg
Eivind Arnevåg

Flere sier at i krisetider kommer det beste og det verste frem i mennesker. Det er også sant.  Hva kommer frem hos deg og meg disse dagene? Tenker vi mest på oss selv, eller har vi et blikk mot noen vi kjenner som er ensomme, syke eller sliter med livet sitt på ulike måter?

Kona mi, Merete, sa noe for noen dager siden, som satt seg fast hos meg: 
«Kanskje vi skal ringe til to mennesker hver dag fremover?» 
  
Den har jeg hatt med meg den siste uka, og jeg har ringt noen. Kanskje ikke to hver dag, men det var likevel en konkret utfordring som var overkommelig. Og det har blitt noen gode samtaler. Det gjør noe bra med meg, og til de jeg ringte til.

Et skikkelig bra Kåffa-vers i Bibelen er brevet fra Paulus til menigheten i Tessaloniki.
1.Tess.5,23: 

«Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.»

I Kåffa har vi trekanten som vårt symbol. For meg har det vært en stor hjelp og inspirasjon i hele mitt liv!   

Vi har en klubb som er FOR livet. Vi kan få lov å tro på en fredens Gud. Ikke en Gud vi trenger å frykte eller være redd for. Han vil gi oss fred. 

Ikke en fred som verden gir, skriver Johannes, men bare en fred som Jesus kan gi oss.


Det er herlig å se barna i gata jeg bor i, som kommer og låner målene vi har og spiller fotball i gata. Slik vi gjorde som barn.

— Eivind Arnevåg
Vi har en Gud som er trofast. Som har lovet å være med oss gjennom alle dager. Også korona-dager. Han skal fullføre det. Gjennom hele livet. Hele veien.  
Det gir meg trygghet. Og jeg liker trygghet.

Gud har skapt oss som hele mennesker. Han har skapt oss med:
- En kropp, som vi skal ta vare på og utvikle.  For mange oss er det fotball som er greia!   Men all bevegelse og alt hva vi spiser og drikker påvirker kroppen vår.
- En sjel som handler om våre tanker og følelser og vår vilje.  Et sted i Bibelen står det at Han har større og bedre tanker enn våre egne.  Jeg opplever mer og mer at det er sant.  Noen ganger så gir Gud meg enda mer enn det jeg ber om faktisk.  Han vet mitt beste.
- En ånd i hjertet som Gud har gitt oss og som gjør at vi kan ha et personlig forhold til Jesus. Snakke med Han. Be til Han. Være sammen med Han.  Mitt favorittvers om dette står i Romerne 8.16: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.»

Her ligger tryggheten. Her ligger freden. Vi tilhører en Gud som har skapt oss og elsker oss, og vi kan få være barn hele livet. Tenk på det da. De minste barna er forbilder på hvordan ikke bekymre seg. De bare tar i mot livet. Er tilstede, her og nå.

I disse dager har jeg kjent på gleden av å kunne gå til Gud med alt jeg har og med alt jeg er. Jeg erfarer hvor godt det er å kunne legge av meg bekymringer og frykt hos Gud. Hver morgen har jeg en stille stund og den blir mer og mer viktig for meg.

Nyheter og all snakk om viruset preger oss. Og det er fort gjort å bli engstelig og det kan sette seg fast, enten i vår kropp eller vår sjel eller vår ånd.  Noen ganger setter det seg i hele oss. Og vi blir syke. Ikke av viruset, men å tenke på det og høre om det, og vi kan gi for mye plass til engstelse og frykt.

Koronaepidemien skal vi ta på alvor. Vi skal følge myndighetenes regler og rammer.
Men vi skal også leve mest mulig disse dagene. Prøve å ta vare på vårt hele menneske.

Derfor er det tid for å ta vare på kroppen. Det er herlig å se barna i gata jeg bor i, som kommer og låner målene vi har og spiller fotball i gata. Slik vi gjorde som barn. Før kunstgress var oppfunnet. Vi som bor på Ekeberg er velsignet med Brannfjell og Sletta og det er fantastisk å ha så kort vei til herlighetene! Det er tid for å trene på det dårlige beinet, øve på noen triks, og det er alltid mulig å trene alene på noen ferdigheter du trenger å bli bedre på. Fotballtennis er smart nå. En mot En, hold avstand fra hverandre. Sett opp nett i gata der du bor. Bilene får vente.

Det  er tid for å ta vare på sjelen. Det mentale snakker vi om i fotballen. Jeg tror de mentale og psykiske utfordringene i denne tiden blir vel så store å takle som viruset.  

Jeg tror de mentale og psykiske utfordringene i denne tiden blir vel så store å takle som viruset.  

— Eivind Arnevåg
Jeg prøver å holde meg til to nyhetsoppdateringer pr. dag. Det holder i lange baner.
Vi trenger å kjenne på at vi har et Vi-fellesskap i disse dager. Så ta kontakt. Ta initiativ.

Hver onsdag ber jeg i Kåffa-hallen med to andre menn. Forrige onsdag tok vi telefonmøte og det ble så bra! Det ga meg styrke og glede langt utover den dagen.

Vi snakker mye om de som er mest sårbare, ensomme og isolerte, og det er helt riktig.  Likevel kan vi glemme oss selv og våre nærmeste i fokus på alt som skjer der ute i verden. Denne krisen gjelder oss alle. Det betyr noe hvordan du og jeg handler. Vi trenger alle kontakt og kjenne at noen bryr seg om deg og meg.

Mye er gjort bare ved å snakke sammen, og ikke trekke oss. 

For å kunne ta vare på andre, må jeg først ta vare på meg selv. Min ånd og sjel og kropp.

Det er tid for å ta vare på Ånden. Kanskje har du en tro, kanskje ikke?  I Kåffa er det rom for alle, og vi kan være underveis når det gjelder tro og livssyn.

Jeg synes det er flott at vi har en fotballklubb der vi også kan snakke om tro og det usynlige, det åndelige. Og nå har vi en kamp mot et usynlig virus. Det er ikke lett å forholde seg til, men vi kan søke Ånden. Vi kan be. «Ha det usynlige for øye», sa Paulus, og ikke det materielle.

Nå rokkes det materielle. Det økonomiske. Den tryggheten vi kanskje har lent oss for mye på?

Kanskje er det en tid hvor det skjer en rystelse og vi kjenner at det materielle og det menneskelige ikke er sikkert som banken?

Kanskje er det tid for å virkelig kjenne etter hva som er tryggheten for oss mennesker. Vil vi nå erfare at  vi at vi trenger hverandre mer enn vi trodde og kanskje også Gud?

EIVIND ARNEVÅG
Daglig leder i OASE og tidligere daglig leder i 30 år i KFUM

LES ANDRE INNLEGG I SPALTEN "HEIAROP TIL HJEMMEBANEN"
Esten O. Sæther: - I dag ville Karl Fredrik spilt «Seier’n er vår»
Per Anders Nordengen: - Nå trenger vi en himmel over livet
Helga Haugland Byfuglien: - «Frykt ikke» står over 100 ganger i Bibelen
Per Arne Dahl:- Trenger noe som er større enn oss selv

 

Annonse fra Eliteserien:

Flere nyheter