Hva skjer når vi hører en kjent strofe fra en sang? Om du hører: «When you walk trough a storm, hold your head on high». Uavhengig av hva favorittlaget ditt er følger du kanskje opp med; and don’t be afraid of the dark.»

ller en kjent barnesang; “Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.” Kanskje tenker du allerede på neste verselinje; ”fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet.”

Når noe høres kjent har vi en innebygd refleks, som får oss til å lete etter neste strofe. Noen ganger finner vi den, andre ganger ikke.

Den samme refleksen var nok gjeldende for jødene på Jesu tid. De var generelt godt utdannet - og la ned mye arbeid i å lære tekster utenat – med særlig vekt på salmene. I undervisningen ville en rabbiner bare resitere den første linjen i en bestemt salme og med ett forvente at studentene kunne resten.

Elí, Elí, lemá sabaktáni? Jesu siste ord før han oppga ånden og døde. Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Mørket over korset på Golgata fikk frem den bunnløse ensomheten i Jesus.

Noen trodde han ropte på Elia – om hjelp. Andre hørte klagen; at Gud hadde forlatt ham. Men noen hørte kanskje innledningen på en Davids salme. Første strofe av salme 22.

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Kanskje fulgte de opp med:

Hvorfor er du så langt borte
når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?

Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke,
jeg roper om natten og får ikke ro.

Kanskje var det noen rundt korset som kunne hele salmen, som høyt eller inni seg, siterte strofe etter strofe:

Men jeg er en mark og ikke en mann,
spottet av mennesker, foraktet av folk.

Alle som ser meg, håner meg,
vrenger leppene og rister på hodet.

Munnen er tørr som et potteskår,
tungen er klistret til ganen.

Du legger meg ned i dødens støv.     

Hunder samler seg om meg,
en flokk av voldsmenn omringer meg.

De gjennomborer mine hender og føtter.    

Hvert bein i kroppen kan jeg telle.

De stirrer, de ser på meg.      

De deler klærne mine mellom seg
og kaster lodd om kappen.

Kanskje står det noen ved korset som forvandles etter hvert som flere og flere vers i salme 22 oppfylles. For Jesus ble virkelig spottet av mennesker, klærne ble kastet lodd om, munnen hans var tørr som et potteskår og hans hender og føtter ble gjennomboret.

Kan det hende at Jesus med sin døende pust ber Davidssalmen, som ble skrevet 1000 år tidligere, om nettopp Messias som skulle komme?

Det er Langfredag – en mulighet til å stoppe opp ved det store mysteriet og dets hovedperson – Jesus. Var han den han sa at han var? Og i så fall – hva gjør det med vårt mørke som vi strever med?

Jeg finner hvile i det enkle som jeg lærte på søndagsskolen på 90-tallet - Den lille Bibelen. Og kanskje vekker det en innebygd refleks hos deg som leser:

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16)

Johan Valen-Sendstad
Verdiansvarlig og sportslig leder G8-12år

LES ANDRE INNLEGG I SPALTEN "HEIAROP TIL HJEMMEBANEN"
Johan på Skjærtorsdag: - Troen sitter i kroppen
Arild Stavrum: Et tips for å bryte kjedsomheten - og en gave
Sverre Kragset: Ved peisen i koronatider
Christoffer Dahl: - Jeg ønsker å bry meg
Marianne Sundsvalen: Valg, visdom og glede
EivInd Arnevåg: - Taper sammen, og vinner sammen
Esten O. Sæther: - I dag ville Karl Fredrik spilt «Seier’n er vår»
Per Anders Nordengen: - Nå trenger vi en himmel over livet
Helga Haugland Byfuglien: - «Frykt ikke» står over 100 ganger i Bibelen
Per Arne Dahl:- Trenger noe som er større enn oss selv