Troen sitter i kroppen. Sitatet har fulgt meg i en god del år og kan kanskje betegnes som forskudd på arv. I så fall, takk fader ’n! For meg blir sitatet mer og mer sant, jo mer jeg tenker på det og ikke minst lever det ut. For kroppen er det første vi har, og det siste vi forlater.

I Bibelens begynnelse står det at Gud skapte oss som kropper og blåste liv i oss. Og i evangeliene kan vi lese at Gud selv ble menneske i en kropp. Jesus levde kroppslig og enda sterkere, han oppsto kroppslig. Vi som tror på Jesu budskap, skal også oppstå kroppslig. Attpåtil kalles kirken selv for Kristi kropp, hvor vi er kroppsdelene. Den store boka bevisstgjør oss på kroppen og dens betydning.

Johan Valen-Sendstad

Derfor sier jeg som min far: Troen sitter i kroppen.

I kveld synliggjøres dette i vår lille familie når vi setter oss til bords – til et måltid marinert med mening. Det er Skjærtorsdag, dagen i året hvor vi feirer nattverd i vårt eget hjem, kall det Hjemmekirke. Det får en særskilt betydning i disse tider hvor kirkebyggene holdes stengt. Å legge til rette for nattverdfeiring i hjemmet trenger ikke være et c-moment. Det hele kan gjøres enkelt, uten at det går på bekostning av det hellige man er med på. Etter at små og store har spist seg mette på lammelår henter vi frem brød og druejuice, for deretter å hvile oss på litt klipp og lim fra kirkens nattverdliturgier, og ikke minst teksten i fra Matteus 26,26-28:

Min erfaring er at nattverd i hjemmet oppleves verken klamt eller kleint, men derimot veldig konkret. Vi gis en mulighet til å ta imot Jesus ved å spise den lille brødbiten og drikke druejuicen fra glasset. Når troen står i fare for å bli svevende er det godt at Gud har gitt oss noe konkret – Jesus som gir seg selv i brødet og i vinen.

Ja, Gud er og vil forbli et mysterium, og det vil fortsatt være utallige ting i denne verden vi verken forstår eller får svar på. Men i alt det svevende, i alt det usikre og frustrasjonen som hekter seg på, inviteres vi alle og én av ham som ønsker å gi seg selv. Dette innebærer at alt det som Jesus har – det blir vårt; hans renhet, hans rettferdighet, hans herlighet og hans evige liv.

Trekanten i klubblogoen minner oss om hvordan vi mennesker er skapt; med kropp, sjel og ånd. Troslivet baserer seg på alle disse – ikke den ene uten det andre. Nattverden minner oss om det og binder dem sammen; i det vi spiser Jesu kropp og drikker Jesu blod. Ikke noe annet synliggjør fader ‘n sitt sitat bedre enn det.

Troen sitter i kroppen.  

Johan Valen-Sendstad
Verdiansvarlig og sportslig leder G8-12år

LES ANDRE INNLEGG I SPALTEN "HEIAROP TIL HJEMMEBANEN"
Arild Stavrum: Et tips for å bryte kjedsomheten - og en gave
Sverre Kragset: Ved peisen i koronatider
Christoffer Dahl: - Jeg ønsker å bry meg
Marianne Sundsvalen: Valg, visdom og glede
EivInd Arnevåg: - Taper sammen, og vinner sammen
Esten O. Sæther: - I dag ville Karl Fredrik spilt «Seier’n er vår»
Per Anders Nordengen: - Nå trenger vi en himmel over livet
Helga Haugland Byfuglien: - «Frykt ikke» står over 100 ganger i Bibelen
Per Arne Dahl:- Trenger noe som er større enn oss selv