Med de siste fem på plass på lista over «TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE» har vi tilsynelatende også tatt ut det som ville vært klubbens sterkeste lag. Men så lett er det nok ikke. Midt i den desidert beste sesongen for A-laget noensinne, er det lett å se at det å bygge det sterkeste kollektivet ikke er det samme som å rangere individuelle ferdigheter.

De 16 beste på denne lista hadde altså ikke automatisk vært troppen til en tenkt kvartfinale mot Odd. Skulle vi ha satt sammen drømmelaget, måtte så mye annet bli virkelighet. For hvem av keeperne våre med over 50 kamper hadde fungert best med helheten? Er det Arnstein Langnes (nr.50 på lista) og Stian De Wahl (nr.47) med de gode pasningsføttene deres eller Steffen Haraldsen fra 90-tallet og utenfor topplista som var så bra til å dirigere?

På samme vis er ekstrem fysikk til å utnytte på et lag der det ellers er tett mellom de som kan kjæle med ballen. Da kunne den brutale vendingen til Conrad Åslund (nr. 20) vært fin, brystkassa til Magne Mogstad (nr.44), gatesmartheten til Andre Vøygard (utenfor lista)  eller de fryktløse angrepene til luftuhyrene Thomas Andersen og Rune Isegran (utenfor lista). For ikke å snakke om urkraften til Rune Hansen (nr.31) eller Johannes Thorsnes (nr. 39).

Kanskje dette drømmelaget også hadde trengt enda en annerledes-spiller. Altså slike som Lars Olden Larsen (nr.19) eller Tore Sørås (ikke kamper nok) på dagens mannskap. De er begge sterke på gjennomløp på lang strak vei mot motstanderburet, slik som typer som Bjørn Frode Torp (nr.32) og Kai Rune Holmen (utenfor lista) var gode til i gamle dager.

Og hva med enda litt mer fart nå som Moses Mawa speeder opp Strømsgodset? Her kan Kåffa-historien by på Cato Valøy (nr.26) og ekstremsprintere som Thomas Haugan og Lars Kopperud som begge ikke fikk A-kamper nok. De gjorde alle tre A-laget mer uforutsigbart og farligere.

Det er jo nettopp disse vellykkede kombinasjonene av ferdigheter i laget som har gjort Jørgen Isnes sine utvalgte så gode. For det er smått utrolig at KFUM med sine begrensete økonomiske midler har fått fram et lag i 1.divisjon som denne sesongen har scoret 53 mål. Det resultatet er både en trenerbragd og en anerkjennelse til spillergruppen som har taklet rotasjonen på laget så bra.

Så kan vi vende oss bort fra laget og det viktigste, og over til de siste 5. De som mer enn noen andre har strålt på Kåffas A-lag, men altså ikke uten hjelp fra mange, mange kamerater rundt:

5. TORE ARNEVÅG (268 A-kamper); er nok i utgangspunktet det største idrettstalentet klubben har hatt. Tore var på topp nivå i hvilken som helst sport, og en opplagt spiller på yngre landslag. Ble hentet til prøvespill i Bundesligaen på grunnlag av prestasjonene i norsk 3.divisjon, og kom bare tilbake uten kontrakt fordi tysk fotball på tidlig 1980-tall hadde lov til å ha kun en eneste utlending på laget. Da valgte Eintracht Frankfurt i stedet den første asiaten i tysk fotball, og Tore ble rett etterpå skadet. Røk tidlig de fleste av korsbånd og leddbånd, men scoret likevel 177 serie -og cupmål for Kåffa. Mestret absolutt alt på banen.

4. CHRISTOFFER DAHL (280 A-kamper; er kanskje den Kåffa-gutten som spiller den vakreste fotballen. Å se en Doff-vending på midten, er som å være tilskuer til et kunstverk. En følsom, artistisk fotballspiller som også kunne gnistre til med sugende taklinger og sterke luftdueller. Egentlig svært løpssterk, og med et skuddregister som han egentlig bare har delt litt av. Topp frontspiller på futsallandslaget. Ren klasse; altså.

3. EIVIND ARNEVÅG (245 A-kamper); er nok den spilleren flest Oslo-folk forbinder med mest kjente Kåffa. Han har jo vært i klubben hele tida bortsett fra sesongene som toppscorer i Vålerenga og Lillestrøm. Ekstremt dyktig avslutter både rent teknisk og taktisk. De ferdighetene er blitt til en egen bok om det å score mål. Det gjorde Eivind 187 ganger i Norges peneste drakt.

2. KLAUS ODDEN (365 A-kamper): er den spilleren som aldri dro. Kunne vært med på hvilket som helst elitelag på 1980-tallet, men var fornøyd med klubben i hans hjerte. Fullkommen teknikk, glitrende fysikk og med en balanse som en fjærlett linedanser. Tungt skudd og sugende taklinger. En spiller til å stole på, og selve legenden for de mange som har vært innom A-laget.

1. STIAN SORTEVIK (298 A-kamper); er på tross av kvaliteten i denne gruppa, en klar vinner av kåringen «TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE». Det valget er  basert  på den flotte utviklingen Stian har hatt de siste årene etter at han kom tilbake fra spill i Eliteserien. I denne perioden har det fantastiske offensive spillet vårt vært bygget rundt Stians ekstreme ballkontroll, forståelse, styrke og oversikt. Han skjøt A-laget til opprykk i siste kamp i Bergen i fjor høst, og har fulgt opp med sin desidert beste sesong som fotballspiller. Blir nå vurdert som 1.divisjons aller beste spiller av de fleste trenerne. Det er en bra vurdering, men sannsynligvis er Stian Sortevik enda bedre enn som så. Det vil den videre Kåffa-historien vise.

Stian vil få overrakt det synlige beviset på at han er Kåffas beste spiller gjennom tidene i forkant av cupkampen mot Odd. Bli med å hylle Stian og resten av a-lagsgutta!

Her er resten hederslista som er presentert på kåffa.no de siste ukene:
50-46: To strøkne føtter
45-41: Sterke årganger
40-36: Fire stjerner og en Norway Cup-helt
35-31: En av de største Slettegutta
30-26: En ren stjernefemmer
25-21: Et bitte lite Barcelona
20-16: Drømmen om en fotballbane
15-11: Toppspillere fra Kåffa
10-6:  De skulle herjet i Eliteserien

Kåringen av TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE har tatt for seg de som har spilt flere enn 50 serie -og cupkamper for klubbens A-lag for herrer. Grunnlaget er utelukkende prestasjoner i den vakre Kåffa-drakten. Det betyr at store stjerner som Henning Berg (Manchester United), Eivind Arnevåg (VIF og LSK), Espen Musæus (VIF), Ståle Andersen (Malmø FF) og Carl Erik Torp (Brann) bare får uttelling for det de har vært med på som spillere i KFUM. Lista er satt sammen av en jury med gamle menn, og kan absolutt diskuteres. Som alt annet i fotball.

LES MER OM KÅRINGEN HER!