KFUM flyttet til Ekebergsletta tidlig på 1970-tallet etter at Simensbråten IL ikke hadde ledere nok til å holde barnearbeidet sitt oppe. Da hadde allerede enkelte årganger fra 1958 startet opp, men flyttingen ble begynnelsen på den store forandringen i klubben vår. Vi ble selve Sletta-klubben, og kunne etter hvert med humør synge "Det er vi som eier Ekeberg!".

I akkurat den påstanden er det viktigere enn noen gang å passe på felles eierskap også på en arena som vi tallmessig dominerer. Men selve den glade måten å spille fotball på, skal vi tviholde på som vår egen.

Det høye tekniske nivået kom med disse første årgangene fra Ekeberg, og den mest ekstreme var en fysisk robust gutt født i 1961; Rune Hansen fra Brannfjellveien. Som alle guttunger på den tida levde med ballen han på Sletta selv om han med sin sterke fysikk også mestret de fleste andre idretter. Ja; kanskje bortsett fra alt for lange løp.

Rune Hansen er verd en av sportens mest brukte klisjeer. Han kunne slå en tunnel i en telefonkiosk. For  yngre mer mobilorienterte lesere; i slike kiosker var det trangt. Veldig trangt. Men Rune nøyde seg sjelden bare med en tunnel. Han gikk for mange med forbløffende god uttelling.

Dessverre svikter etter hvert knærne på en av klubbens absolutt beste spillere gjennom tidene. Derfor får selv han nøye seg med plass nummer 31. Og det gjør han garantert. Rune har alltid vært en av de som har mer opptatt av leken enn prestisjen. Ja; bortsett fra den æren som teller i nettopp antall tunneler.

Vær så god, her serveres de neste 5 på lista:
35. MARIUS BREVIG (150 A-kamper): Var på plass på venstrebacken som junior allerede i opprykkskampen til 2.divisjon i 2 008. Alltid i flott fysisk form med viktige bidrag til suksessen i diise over 10 årene. Seinest med gode kamper i 1.divisjon i år.

34. STIAN PETTERSEN (53 A-kamper): Vi skulle gjerne hatt Stian på årets lag, men nå får han hjelpe sin sivile arbeidsgiver Skeid. Kåffa-gutt er han uansett med stor fart og trøkk i A-lagets beste periode før jubelsesongen 2019. Allsidig spiller med tempo for toppfotball.

33. IVAR STRØMSMO (111 A-kamper): Lynrask dribler fra den første gullalderen på 80-tallet. Ikke alltid helt strukturert på banen, men med ferdigheter og lange sprintdrag av første klasse. USA-studier stjal litt for mange A-kamper og muligens også litt kondis.

32. BJØRN FRODE TORP (258 A-kamper): Den nest eldste på denne lista (født i 1956). Ble med 60-årgangene på en serie flotte sesonger, og holdt det høye nivået lenge. Svært rask og klok  midtstopper med et klassisk mål på Hafslundbanen i 1983 som sikret klubbens første opprykk til nivå tre.

31. RUNE HANSEN (121 A-kamper): En spiller som koste seg på banen. Briljant teknikk og god tid med ball. Av og til veldig god tid. En opplagt publikumsfavoritt fra en periode der A-laget bare samlet bra med publikum på de store cup -og opprykkskampene. De var høytidsstund for Rune.

Her er spillerne som allerede er presentert fra hederslista:
50-46: To strøkne føtter
45-41: Sterke årganger
40-36: Fire stjerner og en Norway Cup-helt

Kåringen av TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE gjelder de som har spilt flere enn 50 serie -og cupkamper for klubbens A-lag for herrer. Grunnlaget er utelukkende prestasjoner i den vakre Kåffa-drakten. Det betyr at store stjerner som Henning Berg (Manchester United), Eivind Arnevåg (VIF og LSK), Espen Musæus (VIF), Ståle Andersen (Malmø FF) og Carl Erik Torp (Brann) bare får uttelling for det de har vært med på som spillere i KFUM. Lista er satt sammen av en jury med gamle menn, og kan absolutt diskuteres. Som alt annet i fotball.

LES MER OM KÅRINGEN HER!