TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE

Fram mot kvartfinalen mot Odd drar vi i gang kåringen "Tidenes 50 beste Kåffa-spillere".

Vi starter onsdag 4. september fra nummer 50, og teller oss oppover. Det blir flotte, kjente og for mange også ukjente navn fra ganske ulike perioder i klubbens fotballiv.

Her blir det trivelig mimring for oss som har vært del av klubben i noen tiår, og hyggelig historie-innføring for de mange nye i og rundt klubben.

HER ER UTDRAG FRA KÅRINGEN:
50-46: To strøkne føtter
45-41: Sterke årganger
40-36: Fire stjerner og en Norway Cup-helt
35-31: En av de største Slettegutta
30-26: En ren stjernefemmer
25-21: Et bitte lite Barcelona
20-16: Drømmen om en fotballbane

Historisk hadde KFUM-kameratene Oslo ikke noe spesielt godt A-lag etter at fotball kom på programmet rett etter andre verdenskrig. Den gang var dette også en sport bare for menn.

Først da klubben flyttet fra sentrum og opp til Ekeberg tidlig på 1970-tallet ble den egne rekrutteringen så sterk at det var mulig å bygge et stabilt A-lag. Ti år seinere kom jentene med, og opplever nå mye av den samme utviklingen som skjedde blant gutta på 1980-tallet.

For dette tiåret er starten på Kåffas sterke posisjon som en annerledesklubb i dagens norsk fotball. Da hadde vi allerede preget innendørscupene i Oslo noen år med uvanlig talentfullt teknisk spill. Fra den plattformen kom det første sterke A-laget bygget rundt egne spillere. Det var et lag som på den nye oppfinnelsen kunstgress kunne slå nesten hvilken som helst eliteklubb i treningskamper, og som nådde 3.runde i NM. Flere av spillerne på topp 50-lista som blir presentert fram mot kvartfinalem er hentet derfra.

På den tida hadde vi imidlertid ingen egen bane, ingen hall og ingen garderobe. Om sommeren skiftet vi ute på Sletta selv på første trening etter at vi hadde slått ut tetlaget i Eliteserien i 2.runde i NM. Det var altså gode spillere, men svak ramme.

Neste storhetstid kom først da denne rammen var snekret. Hallen kom midt på 1990-tallet, så den første egne kunstgressbanen snaut ti år seinere. Underveis ble A-laget stadig bedre. I 1999 rykket vi tilbake til nivå fire med et lag som mest var egne juniorer. Så spilte vi kvalik for opprykk til nivå tre i 2004 mot det som ble topplaget Sarpsborg 08, før vi klarte å nå dette nivået etter en ny kvalik i 2008. Etterpå har Kåffa mest vært et sterkt 2. divisjonslag med viktige trenere som Ståle Andersen og Dan Eggen bare med et eventyrlig opprykk til 1.divisjon i 2015; og så en ny, like fantastisk opplevelse med kvalikseirene mot Fredrikstad FK og Åsane i fjor høst.

Årets sesong har på alle måter vært over evne. Det skyldes en sterk treningskultur, en voksen ledelse rundt Jørgen Isnes og solid sportslig drift av klubben ved hjelp av mange trofaste frivillige.

Det er dette fine miljøet vi ønsker å glede ved å kåre TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE i det året der idrettslaget fyller 80 år. Det er bra å kjenne at vi alle er en del av noe; at det er noen som har spilt i Norges fineste drakt før og lagt et grunnlag for dagens moro.

Vi starter klatring mot toppen fra onsdag 4. september, og vil slippe fem og fem spillere fram mot den historiske cup-kvartfinalen. Lista er synsing fra et par av oss som har sett det meste underveis. Kriteriene er bare sportslig betydning for A-laget. Her er karriere i andre; ikke fullt så pene drakter, uinteressant. Og så må du ha spilt minst 50 serie -eller cupkamper.

En klubb for livet altså.

Av Esten O. Sæther

lagbilder_ok

 

Annonse fra Obos-ligaen: