I alle årene etter at KFUM for første gang fikk et sterkt A-lag tidlig på 1980-tallet, har vi erkjent at klubben naturlig er en mellomstasjon for de aller beste. Akkurat det har ikke forandret seg selv med de flotte resultatene i 1.divisjon. Det er stas å være den nestbeste klubben i Oslo, men sportens næringskjede gjelder også for en så gjev posisjon. De største spillerne skal hjelpes fram til en for dem maksimal karriere.

Allerede under den første gullalderen ble våre stjerner interessante for storklubbene. Eivind Arnevåg forsvant til Vålerenga etter opprykket til nivå tre i 1985. Kombinert med en rekke skader, gjorde det at A-laget var spillermessig ganske ribbet i sitt andre forsøk på å nærme seg toppfotballnivået. Laget måtte settes sammen på nytt med flere spillere utenfra. Vi fikk god hjelp av den solide stopperen John Egil Hansen som kom fra Raufoss-traktene, men det holdt ikke sesongen ut. KFUM kom ikke tilbake på like høyt nivå på 22 år.

Med et A-lag et godt stykke utenfor toppfotballen, var det naturlig at de mest talentfulle måtte prøve seg andre steder. Henning Berg (født 1969) ble også hentet fra Kåffas A-lag til  Vålerenga, før det ble kjempesuksess med Manchester United og Blackburn i England. På 90-tallet var Espen Musæus (født 1975) kanskje den mest effektive juniorspilleren klubben noen gang har hatt. Han forsvant fort samme vei som Eivind og Henning. På samme vis gikk talentfulle Alexander Midtsian (1982-årgang) til Lyn etter å ha skutt A-laget til opprykk til nye 3.divisjon (nivå fire) i 1999.

Det vi har vært opptatt av, er å få disse stjernene tilbake. Om så ikke på banen, så på en eller annen plass i klubben. Altså slik som Henning Berg drev med fotballskole i KFUM på 90-tallet, eller som Carl-Erik Torp er spillerutvikler nå. Carl-Erik kommer fra Kåffas 1984-årgang; rent talentmessig den aller sterkeste vi noen gang har hatt med toppspillere som Christoffer Dahl, Thomas Sæther og Branimir Poljac, den fine teknikiske spissen som dessverre ble så stygt skadet i bilulykke i Tyrkia.

Da denne årgangen var aktuell for A-spill rundt 2000, var ikke nivået høyt nok til at alle ble. De beste dro etter å ha spilt noen A-kamper i 3.divisjon. Christoffer gikk til Lyn, Thomas til Vålerenga, Branimir til Stabæk og Carl Erik etter hvert til Oslo Øst. Så forsvant stortalentet Christian Aas (født 1987). Også han til Lyn, mens jevngamle Cato Valøy ble hentet til Molde. A-laget ble igjen avhengig av import for å fortsette framgangen. Den kom takket være nye spillere som Håkon Haga, Pål Eidholm, Andre Skar, Stein Motrøen og Anders Vollen; Bækkelagets drivende gode midtbanespiller som blomstret i KFUM-drakta og koser seg på oldboyslaget nå.

Denne hjelpen gjorde det lettere for stadig flere av de unge å bli lenger før de prøvde seg i en storklubb. Stian Sortevik (født 1988) var tålmodig og tjente på det. Det samme skjedde med Erik Jonvik (født 1990). De to debuterte svært tidlig på A-laget sammen med Erlend Skaga (født 1989) som nesten hadde sittet på A-lags benken som reserve siden han var 13, 14 år gammel.

Siden klubben var på nivå fire, var det lettere å bruke disse unge spillerne. Det gjorde at A-laget begynte å sette seg igjen, selv om de største stjernene naturlig nok testet høyere nivåer. Både Stian og Erik forsvant etter hvert til spill i Eliteserien, men da hadde andre forlengst kommet tilbake igjen. Før den sterke 2004-sesongen var Eivind Sæther ferdig med 1.divisjonsspill for Oslo Øst og Skeid, og snart kom Thomas Sæther fra Vålerenga og Christian Dymbe fra et mellomspill i Skeid. Da også Christoffer Dahl kom hjem fra Lyn, var grunnlaget lagt for det til da desidert beste A-laget i Kåffa med opprykket til 2.divisjon i 2008.

Og resten er bare en jubelhistorie. På samme vis som dagens gutter på lista over TIDENES BESTE KÅFFA-SPILLERE:

15. EIVIND SÆTHER (327 A-kamper); debuterte som 16-åring og ble tidlig en av sjefene på banen med en aggressiv, oppofrende spillestil. Flink til å løfte medspillerne og prate dem gode. Var en tydelig kaptein fram til opprykket til 1.divisjon i 2015, men fikk det som skulle bli den største sesongen ødelagt av skade. Sterk hodespiller både defensivt og offensivt.

14. THOMAS SÆTHER (166 A-kamper); en svært slepen midtstopper med fin balanse. Glimrende 1 mot 1 defensivt, og med god fart. Var klubbens beste forsvarsspiller, men ga seg litt for tidlig til å få med det siste A-lags løftet. Også en topp internasjonal futsalspiller som klok kaptein for Norge.

13. ERIK JONVIK (236 A-kamper); A-lagets spillmotor gjennom en rekke sesonger. Svært stødig med ball. Lav feilprosent på små områder og en god venstrefot til bruk i de strøkne langpasningene. Dessuten presise frispark. Var også viktig for å binde det defensive spillet sammen. Det skyhøye nivået på pasningene gjorde Erik til en fin landslagsspiller i futsal.

12. DADI DODOU GAYE (86 A-kamper); dagens strålende sideback. Hans fart og offensive raid var avgjørende for fjorårets opprykk. I år har Dodou fortsatt med en flott debut for Gambias landslag, og imponerer igjen mot de aller beste kantspillerne i 1.divisjon. Og fortsatt er han bare 24 år!

11. TORSTEIN ANDERSEN AASE (51 A-kamper); et unikt spisstalent. For oss ble han svært viktig inn mot det første opprykket til 1.divisjon. Enkelt sagt: Vi hadde ikke rykket opp uten Torstein. Stor kraft, allsidig teknikk, fin oversikt og nese for mål. Klubben har knapt hatt en spiss med bedre forutsetninger. Bare så synd at antall kamper ble alt for lavt i forhold til potensialet.

Her er spillerne som allerede er presentert fra hederslista:
50-46: To strøkne føtter
45-41: Sterke årganger
40-36: Fire stjerner og en Norway Cup-helt
35-31: En av de største Slettegutta
30-26: En ren stjernefemmer
25-21: Et bitte lite Barcelona
20-16: Drømmen om en fotballbane

Kåringen av TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE gjelder de som har spilt flere enn 50 serie -og cupkamper for klubbens A-lag for herrer. Grunnlaget er utelukkende prestasjoner i den vakre Kåffa-drakten. Det betyr at store stjerner som Henning Berg (Manchester United), Eivind Arnevåg (VIF og LSK), Espen Musæus (VIF), Ståle Andersen (Malmø FF) og Carl Erik Torp (Brann) bare får uttelling for det de har vært med på som spillere i KFUM. Lista er satt sammen av en jury med gamle menn, og kan absolutt diskuteres. Som alt annet i fotball.

LES MER OM KÅRINGEN HER!