Toppfotballen kan være tilfeldig. Noen av de gode blir sett og får oppfylt drømmene sine om å spille på høyeste nivå. Andre drømmer kanskje ikke så mye, får ikke den sjansen de skulle ha hatt, eller har det bra nok med fotballen sin der de føler at de hører hjemme.

Vi i KFUM har hatt tre slike spillere. To av dem er på lista i dag; den tredje kommer vi garantert tilbake til. Nå dreier det seg om Tor Øyvind Reinemo og Erlend Skaga. På A-laget var det to ganske forskjellige, men i det personlige forholdet til Kåffa var de like. De ble i klubben; og mange takk for det. For her snakker vi om to av historiens aller viktigste A-lags spillere.

Likevel hadde vi unnet begge å skinne på et høyere nivå. Tor Øyvind (født 1983) hadde på sett og vis sjansen. Underveis ble han plukket opp av Stabæk, trente lenge med dem, men fikk sensasjonelt nok ikke kontrakt i Eliteserie-klubben. Det er sikkert mye pent å si om Stabæk-ledernes evne til å se talent, men her sviktet de fullstendig. Stabæk gikk glipp av en av Oslo-fotballens største.

Hvorfor det skjedde, er ikke så vanskelig å forstå. 195 cm høye Tor Øyvind hadde i utgangspunktet nesten alt som fotballspiller. En ekstrem fysikk, total ballkontroll og stor hurtighet. Det han manglet var å skjønne hvor god han egentlig var. En toppklubb bør se sånt, og enkelt skrape fram gullet. En yrkeskarriere som proff hadde fått Tor Øyvind til å gjøre den ekstra løpejobben som var nødvendig for å få brukt kvalitetene sine. Hos oss på nivå fire og tre kunne han tillate seg å ta fotballivet mer med ro. Han visste at han ville dominere uansett.

Med Erlend var det annerledes. Han har alltid gjort det maksimale ut av talentet sitt. Slik ble det med fotballkarrieren et rent valg. Studiene og hjerneforskningen gikk foran.

Der de kanskje koste seg mest sammen var på futsalbanen i utlandet. Tor Øyvinds minutter i EM-kvaliken foran en sprengfull hall i Tirgu Mores i Romania, var legendariske. I 2011 hadde Romania et internasjonalt sterkt lag, men ingen av de digre rumenerne hadde tilnærmelsesvis de samme kreftene som selv en for anledningen svært utrent Tor Øyvind. Hjemmelagets spillere lå strødd på gulvet rundt dette norske monsteret og folk skrek. Litt av redsel for hvordan det skulle gå med heltene sine, men mest av fryd over å se sånn rå fysisk idrett.

I futsal holdt Erlend også høyt internasjonalt nivå med det fotrappe kantspillet som vi har sett i åresvis fra høyrebackposisjonen på A-laget. Det var den farten som gjorde at han lett kunne ha spilt norsk toppfotball. Han bare ville ikke.

Akkurat det er vel den viktigste forskjellen til resten av dagens femmer. For der kommer gutta som bruker nok tid på sporten sin, og får resultater. To av dem kan like gjerne gå til topps i slike Kåffa-kåringer om noen år dersom de holder trøkket oppe. For både Robin Rasch og Jørgen Hammer er kvalitetsspillere, og helt avgjørende for suksessen vi nå gleder oss over i OBOS-ligaen.

Og kanskje kommer Moses Mawa tilbake og får nye A-kamper bare han blir ferdig med å redde Strømsgodset? Moses er for lengst blitt barnas Kåffa-gutt for omsorgen han viste i jobben på Akademiet. På banen står han igjen som en helt uansett. Både for innsatsen bak opprykket i fjor, og de ti målene i den magiske vårsesongen før han dro.

Nå snakker vi altså om toppkvalitet idet vi tar plassene fra 10 til 6 på kåringen «TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE»:

10. MOSES MAWA (51 A-kamper); har satt en høy standard for hvordan en Kåffa-spiss skal løpe for laget. Den uroen denne innsatsen skapte hos motstanderne, gjorde at Moses plaget hvilket som helst lag. Scoret i den viktigste siste kampen for opprykk borte mot Åsane  i fjor høst, og bøttet inn mål i 1.divisjon denne våren. En glitrende spiss.

9. ERLEND SKAGA (227 A-kamper); har vært rundt A-laget siden han var smågutt. Antall kamper ville vært mye høyere uten diverse brudd og skulderplager, men innsatsen holder i massevis til en plass høyt oppe blant tidenes beste. Svært rask, svært klok og svært kvikk med ballen på små flater. En typisk topp Kåffa-spiller.

8. JØRGEN HAMMER (73 A-kamper); en av de beste spillerne klubben har fått utenfra. Midtstopper Jørgen er flink til å bryte foran, er sterk i lufta både defensivt og offensivt og er en voksen spiller med autoritet og klokskap. En bauta i oppbyggingen av Kåffa som et stabilt topplag.

7. ROBIN RASCH (100 A-kamper); en spillfordeler av Guds nåde. Blikk for det meste på banen, pasningsteknikk til å få ballen akkurat der han vil og mot til å spille flott offensiv fotball. Dessuten er Robin i rask utvikling. Dette har vært hans desidert beste sesong.

6. TOR ØYVIND REINEMO (226 A-kamper); avgjorde opprykket til 2.divisjon på en frossen bortebane på Høland med en av sine 109 mål for Kåffa. Kunne alt på en fotballbane, bortsett fra å løpe en meter for mye. Det var ikke Tor Øyvinds stil. Han gikk for det elegante og det morsomste. En herlig spiller altså.

Her er spillerne som allerede er presentert fra hederslista:
50-46: To strøkne føtter
45-41: Sterke årganger
40-36: Fire stjerner og en Norway Cup-helt
35-31: En av de største Slettegutta
30-26: En ren stjernefemmer
25-21: Et bitte lite Barcelona
20-16: Drømmen om en fotballbane
15-11: Toppspillere fra Kåffa

Kåringen av TIDENES 50 BESTE KÅFFA-SPILLERE gjelder de som har spilt flere enn 50 serie -og cupkamper for klubbens A-lag for herrer. Grunnlaget er utelukkende prestasjoner i den vakre Kåffa-drakten. Det betyr at store stjerner som Henning Berg (Manchester United), Eivind Arnevåg (VIF og LSK), Espen Musæus (VIF), Ståle Andersen (Malmø FF) og Carl Erik Torp (Brann) bare får uttelling for det de har vært med på som spillere i KFUM. Lista er satt sammen av en jury med gamle menn, og kan absolutt diskuteres. Som alt annet i fotball.

LES MER OM KÅRINGEN HER!