I KFUM-kameratene har vi fantastisk mange ressurspersoner som lever og ånder for fotball og KFUM. Gjennom KÅFFABLOGGEN ønsker vi å skrive litt mer om fotballfaget. Vi startet med keepertrener og keeper-ildsjel Nikolai Venedik i februar, og fulgte opp med en artikkel om posjonsspill tidligere i mars. Nå vil vi gi deg sjansen til å se litt mer på hvordan a-lagets mål kom i 2019, ved trener Jørgen Isnes.

KÅFFABLOGGEN: Koronapausen gir tid og anledning til å gjøre et dypdykk i 2019-sesongen. I en sesong der KFUM spilte seg til en 4. plass i OBOS-ligaen, var det ikke minst det offensive spillet som imponerte. Kåffa scoret 58 mål i ligaen, og kun suverene Aalesund puttet mer, med sine 67. Legg på de to kvalikmålene så endte KFUM på 60 mål.

Statistikken viser at ingen lag hadde flere avslutninger på mål (179) og bare Sandefjord hadde flere avslutninger totalt sett (354 mot KFUMs 349).

- Det er vel liten tvil om at det var morsomt å se oss spille i fjor. Det var en sesong som ga oss mange mål, sier Isnes og tar oss med inn i en rask analyse:

- Det vanskeligste for motstanderen er når motspillet er vanskelig å lese. Så er selvsagt spørsmålet, som vi også har stilt oss som del av evalueringen; var vi uforutsigbare nok i 2019?

Type mål
KFUM-treneren gir gjerne et innblikk i hvordan scoringene våre faktisk kom. Han deler målene inn i tre:

1) Scoring etter etablert angrep
2) Dødballmål
3) Mål etter kontring

Og for å definere det nærmere:

Etablert angrep er hvor motstander er i posisjonell og numerisk balanse ved angrepsstart. Se det som at de stort sett har leddene sine på plass.

Dødball er definert som frispark, innkast, corner og straffespark. Her har vi også tatt med etterspillet av dette. Dvs andre og tredjeballer og ettertrykket fra en dødballsituasjon.

Kontring definerer vi som brudd, der hvor ballen vinnes tilbake, eller hurtig igangsetting ved dødball hvor eget lag skaper/utnytter ubalanse hos motstanderen, eller opprettholder og forsterker ubalansen.

- OBOS-ligaen har i mange år vært karakterisert som dødball-ligaen. Ser man på 2018-tallene for eksempel, så viser de at det faktisk scores mer i etablert angrep.

Lærte av 2016
Da KFUM var oppe i 2016 første gang i 2016, satt vi etter mange kamper med en følelse at vi var så nærme noe mer enn det vi fikk.

- Vi kunne styre kamper og følte aldri at vi var underlegne. Allikevel fikk vi erfare at det var vanskeligere å score mål. Lag var dyktigere til å organisere seg, noe som gjorde at vi jobbet bevisst med de andre fasene i årene etter. Det skal poengteres at dette er ikke motstridende til en ballbesittende spillestil som vi har.

Helt klare mål fra 2016 har vært:

• Angripe hurtigere når vi har mulighet.
• Ta kontringene når vi kan
• Øke vårt dødballreportoar

- Når vi gjorde slike erfaringer, så har det vært viktig å bruke riktig type metodikk, men også hvordan vi coacher underveis, både individuelt og som lag. En bevisstgjøring i spillergruppa har vært viktig. Både gjennom coaching og veiledning, men også egen refleksjon og erfaring, sier Isnes, men understreker:

- Spillestilen ligger der ennå. Det viser også tallene fra de seneste sesongene.

Her gir Isnes deg et innblikk i hvordan scoringene kom i 2019:

• Etablert angrep: 25 mål
• Kontringer: 20 mål
• Dødballer: 15 mål
   

ETABLERT ANGREP  (25 mål, 42 %):
Vi har de scoringene hvor motstanderen vi ligge lavt og nekte oss rom. Da krever det motsatte bevegelser, flere bevegelser samtidig, at spillere dekker ulike rom og ikke minst gode/smarte bevegelser i boksen. Her er noen eksempler fra 2019:

Tidligere skrev jeg om å angripe hurtigere. Det gjelder også i etablert angrep. Her er noen ekesempler på både mot lavtliggende motstander og lag som ønsker å komme høyere. Legg merke til posisjonering når vi bruker flere trekk, men også timingen på de ulike gjennombruddene. Se på disse:

KONTRINGER (20 mål, 33 %):
En fase som har vært viktig for oss å utvikle, slik at vi slipper å spille mot etablert forsvar til enhver tid. Første video viser kontringer som starter lavt nede i banen og hvor motstanderen har angrepet med mye folk. Her er det oppfattelsen til spilleren som vinner ballen som avgjør. Kjennetegnene på disse er: Spilleren som vinner ball treffer i bruddet eller har et godt valg med ballen, holder den inne sentralt så lenge som mulig, stor fart på resten av spillerne og gjerne flere spillere av gangen i ulike områder.

Vi har kontringer som kommer igjennom godt første press eller god gjenvinning høyt i banen. Kjennetegnene her er mye av det samme som sist video. Men se i forkant. Aggressivitet og mange nok spillere rundt presset/gjenvinningen. Rett på mål mentalitet i etterkant, samtidig fler som kommer i stort tempo. Se her:

DØDBALLER (15 mål, 25 %):
Dødballer er noe vi har vært ende bedre forberedt på både defensivt og offensivt. Vi slipper inn færre mål på dødball enn tidligere, men scorer også flere. Vi har gode dødballspillere. Både de som slår dødballene, men også de som skal duellere og plukke andre og tredje baller. I tillegg er det deilig å ha spillere som kan improvisere. Men dødballer gjelder også ha noen trekk man kan spille på. Noe dere vil se i de ulike klippene. Første video inneholder dødballer som er direkte scoring gjennom skudd/heading.

Siste video tar for seg dødballscoringer som dreier seg om god posisjonering, tilstedeværelse og rett og slett lukte hvor ballen vil falle ned. En god egenskap. Noe av dette er også trent inn gjennom ulike trekk.

Men - nå er 2019 som kjent historie - en god historie. Og vi gleder oss vilt til at 2020-sesongen kan sparkes i gang, forhåpentligvis i siste del av mai.

- Gjennomgangen av 2019-målene viser at vi var uforutsigbare for motstanderen, med veldig mange forskjellige type mål. Og de er godt fordelt mellom de ulike fasene. Nå håper vi på mange mål også i 2020, sier Isnes.

Vil du se alle KFUM-målene fra 2019? Ja, da er det bare å sette seg godt til rette her:

• Keepertrener og keeper-ildsjel Nikolai Venedik om keepertrening 
• Artikkel om posjonsspill ved Marius Jacobsen og Simen Føyen