I KFUM-kameratene har vi fantastisk mange ressurspersoner som lever og ånder for fotball og KFUM. Gjennom denne bloggspalten vil vi framover fortelle om hvordan det jobbes og tenkes – for å gi faglig påfyll og inspirasjon for alle i og rundt klubben. Vi åpnet KÅFFABLOGGEN med keepertrener og keeper-ildsjel Nikolai Venedik i februar. Nå følger vi opp med en solid pasningsrekke mellom fotballhodene Simen Føyen (damelagstrener og ansvarlig for jentene i barnefotballen) og Marius Jacobsen (juniortrener og sportslig ansvarlig på akademiet). Tema er POSISJONSSPILL. Her er det Simen som har oppspillene – og Marius som serverer følsomme og gjennomtenkte returpasninger. Ingen av dem mener de sitter inne med fasiten på hva som ligger i begrepet «Kåffa-stilen», men med denne saken er det helt sikkert inspirasjon og innsikt å hente, både for spillere, trenere og supportere.

KÅFFABLOGGEN: - Det snakkes mye om posisjonsspill i klubben for tiden. Jeg vet av erfaring at du har lagt ned utallige timer med selvstudier i dette emnet. Hva legger du i dette begrepet?
- Jeg tror ikke jeg skal prøve meg på en definisjon. Men begrepet posisjonsspill er veldig i vinden, og jeg tror norske trenere har blitt mye flinkere på det som kalles «det lille spillet i det store spillet». Det har blitt et økt fokus på kroppsstilling og lengste bein og flere andre detaljer som gir bedre forutsetninger for å spille fremover. Så de spillerne som vokser opp nå kommer forhåpentligvis til å ha utviklet gode vaner med og uten ballen som deres fremtidige trenere kan dra nytte av. Og så tror jeg samtidig at «meningen» med det man prøver på i et posisjonsspill går litt under radaren iblant. At man kan begynne å se litt på hva disse små detaljene brukes til i det store spillet.

Marius Jacobsen

- Hva tenker du er det viktigste konseptet innenfor posisjonsspill?
- Hva som er viktigst er ikke godt å si, men «den ledige spilleren» er nok det som preger spillestilen vår mest. Jeg mener at det å skape og finne en «fri mann» gir laget et mål og en mening. Det skaper en kontekst som veldig mange andre konsepter kan passe inn i.

- Når du sier «den ledige spilleren». Hva betyr det for deg?
- For å gjøre det ganske enkelt så handler det om å starte med et overtall bakfra og forflytte dette overtallet oppover i banen med kontroll. De fleste lag man møter spiller med minimum to stoppere, og dersom vi bruker én spiss vil det alltid være en ekstra spiller i vår favør på resten av banen. Denne ekstra spilleren er «den ledige spilleren», og det er lagets jobb å strukturere oppbygningen av angrepet på en måte som gjør det lett for oss å flytte ballen og den ledige spilleren fremover i banen. Når den ledige spilleren får press fra en motstander, så betyr det at vi har en fri mann et annet sted. Og vårt nye mål blir da å flytte ballen dit. Vi jobber hele tiden med å skape en struktur som legger til rette for at ballen kan reise fremover i banen på en så naturlig og effektiv måte som mulig. Sånn at vi ender opp på siste tredjedel med mange nok spillere og en rettvendt ballfører i et farlig rom.

Heng med på denne bildeserien:

Noen lag velger å presse med mannsmarkering over hele banen, og da blir konseptet enda tydeligere fordi den eneste ledige spilleren vi har er keeperen. Da må angrepet enkelt og greit klare å konvertere den ledige spilleren hele veien fra keeper og opp til angrepsrekka.

Eksempelvis møter Barcelona denne utfordringen ofte i La Liga denne sesongen og det er gøy å se at Quique Setien har tatt Barcelona tilbake til sine røtter. Det er et ambisiøst og helhjerta forsøk på å spille et ganske rent posisjonsspill. SE VIDEO HER!

SE OGSÅ DENNE VIDEOEN fra en treningskamp med juniorlaget i februar:

- Hvorfor liker du dette så godt? Hva er det som tiltrekker deg denne måten å spille på?
- Jeg liker veldig godt forutsigbarheten det skaper for hele laget når man har en felles kontekst å forholde seg til. Det å alltid lete etter den ledige spilleren som på vår vei fremover i banen får hele laget til å kommunisere med hverandre både med ord, bevegelser og pasninger. Det skaper et lag. Og selv om realiteten veldig ofte ser annerledes ut enn dette på papiret «enkle» konseptet, så kan man alltid analysere valgene som gjøres på banen og ha sitt på det rene når man sier til en spiller at her burde du gjort dette. Kanskje er det ikke alltid at det da er fasiten, men det er fasiten FOR OSS, og det er en ganske god ramme å forholde seg til. Samtidig er det også lov til å bryte reglene iblant, men du må vite hva reglene er før du kan bryte dem. Det er det jeg mener kjennetegner en kreativ spiller. Ikke en spiller som briljerer i kaos, men en spiller som klarer å ta del i et lags strategi, som kan reglene og klarer å bryte dem for å skape magi i de riktige øyeblikkene.

- Hvordan finner man den ledige spilleren? 
- Noen ganger er det veldig enkelt. Ved at en medspiller har plassert seg på skulderen eller forbi sin direkte motstander og kan spilles fri med én pasning. Men ofte gjøres det via det man kaller «3rd man». At man bruker en spiller som et bindeledd mellom ballføreren og den ledige spilleren.

Det som ofte er fordelen med å spille fri en ledig spiller via en 3rd man pasning er at du naturlig får en god kroppsstilling på den spilleren du skal frispille. Ofte hvis man frispilles med en direkte pasning fra en spiller bak deg i banen så vil blikket og kroppsstillingen din være dårlig egnet for å spille fremover i neste trekk. Men hvis du får ballen fra en medspiller som er høyere i banen enn deg så vil blikket, kroppen og touchet ditt naturlig gå fremover og legge til rette for ditt neste valg.

Andre ganger må det kanskje et par trekk til for å få det til. Kanskje ser man en ledig spiller på litt distanse, men man vet at hvis man slår den langt og høyt så kommer presset til å rekke over i tide. Da kan det funke å slå en «oppholdende» eller «tiltrekkende» pasning. En pasning som tvinger den kommende press-spilleren til å bli i sin posisjon mens vi flytter ballen nærmere den ledige spilleren og til slutt bruker noe som kan minne om en «opp-tilbake-gjennom». En hard og flat crosser kan også brukes for å finne den ledige spilleren.

- På damelaget, som jeg trener, lykkes vi ofte med å finne en ledig spiller i backfireren. Avhengig av hvordan motstanderen presser, klarer vi ofte å spille fri enten en back eller en stopper som tar med ball fremover. Utfordringene våre her, er at vi ikke klarer å videreføre konseptet høyere i banen. Hva tenker du er viktig for å klare og utnytte det overtaket man har klart å skape i første fase?
- Det er utrolig vanskelig! Selv Barcelona sliter med å klare å utnytte de situasjonene de skaper seg. Vi på juniorlaget har også store utfordringer i den fasen, så det kommer ingen fasit fra meg her. Men jeg tror at man først og fremst må bli flinkere til å involvere tredjelinja i angrepet (altså angrepsrekka). Man må klare å finne gode posisjoner til disse slik at man kan bruke dem som oppspillspunkt på samme måte som midtbanerekka er oppspillspunkt når vi prøver å frispille backrekka.  Og derfra handler nok mye om timingen og det å klare å skape deg et rom som du skal angripe senere og ikke bli for utålmodig.

Vanlig å se indreløpere nå om dagen posisjonert sånn her. Men da kan du risikere å drepe mellomrommet og skaper lange pasningslinjer til forsvarsrekka, noe som øker risikoen for balltap. Hvis vi gjør en opptelling nå så ser vi at vi har et undertall (5v6) bak og et overtall (5v4) fremme. Det vil tilsi at det mest fornuftige å gjøre med ballen ville vært å slå den langt. For her har vi egentlig ingen spillere til å binde sammen forsvaret og angrepet.

Viktig å redusere avstandene i midtbanen, åpne opp pasningslinjer til angrepsrekka og være tålmodige i bevegelsene våre slik at vi ikke bruker opp rommet vi ønsker å angripe før tiden er inne og timingen stemmer. Hvis man ligger for høyt med for mange spillere, så blir man ofte spillende feilvendt og med høy risiko og lange avstander.

- Her tror jeg du treffer godt på noen av utfordringene i spillet vårt. Og til slutt: til barnefotballtrenerne våre: Hva mener du er det viktigste for å kunne få til denne typen fotball i barnefotballen?
- Hvis jeg hadde fått et lag i barnefotballen akkurat nå, og skulle gjort en stor forskjell så fort som mulig, så hadde det vært keeperrollen. Jeg tror de fleste lag kaster bort muligheten sin til å ha en ekstra spiller når de ikke utnytter keeperposisjonen. Ønsker man å bygge opp spillet kontrollert, bør den som spiller bakerst være én av de klokeste og beste ballspillerne du har i troppen. Spesielt når du spiller 7v7 eller 5v5. Putt en fotballspiller bakerst og så kan man lære seg hvordan man redder skudd etter hvert, men har du ikke en god hovmester bak så blir det vanskelig å spille denne typen fotball. Så tror jeg også flere unge vil få øynene opp for den moderne keeperrollen når man blir involvert mye i spillet og føler seg viktig.

- Spennende tanker. Jeg tenker også at om man ønsker et godt grunnspill og flyt i spillet, er det en fordel å i hvert fall ha én midtstopper som er i toppsjiktet i gruppa. I barnefotball er det viktig at man prøver alle rollene, samt at det praktiseres lik spilletid, men det går an å tilpasse byttene slik at du har en trygg ballspiller på stopperplass i en K-2-3-1 formasjon i syverfotball for eksempel. I syverfotball gjelder også de samme prinsippene.  De fleste lag spiller K-2-3-1. Da har vi overtall med stopperne fra start. Klarer man å frispille en stopper som møter en ny motspiller i press, skal man i prinsippet ha en ny spiller ledig. Dette tenker jeg det er fullt mulig å lære guttene og jentene våre. Det er vanskelig å mestre det, men å forstå konseptet og teorien bak, tenker jeg at gutter og jenter i 11-12års alderen kan evne å forstå. Til slutt tenker jeg at man i alle aldre i barnefotballen kan lære barna å spille med kontroll og intensjon. Det å skyte ballen bort uten mål og mening er noe vi kan lære barna at vi ønsker minst mulig av. Da er det mye bedre å prøve og spille, også får vi heller miste ballen en gang iblant. Risikovurderingen kan man lære senere. I Kåffa ønsker vi å spille fotball langs bakken, vi ønsker å holde ballen i laget og å holde ballen i spill. Øver vi på dette hver trening, vil spillerne utvikle ferdigheter som passer godt inn i posisjonsspillet senere.

MER Å LESE:

• Juego de posicon under Per Guardiola
• Om posisjonsspill i Fotballtreneren
• Kai Bardal om posisjonsspill
• Et meget godt intervju med Louis Van Gaal
• Introduksjon til posisjonsspill i Trenerportalen 
• Boktips: The Philosophy of Football: In Shadows of Marcelo Bielsa – Jed Davies