En keeperkultur i emning

I KFUM-kameratene har vi fantastisk mange ressurspersoner som lever og ånder for fotball og KFUM. Gjennom denne bloggspalten vil vi framover fortelle om hvordan det jobbes og tenkes – for å gi faglig påfyll og inspirasjon for alle i og rundt klubben. Først ute: Keepertrener og keeper-ildsjel Nikolai Venedik – blant venner kalt «Miki». 

KÅFFABLOGGEN: Gordon Banks. Det var det store forbildet. En keeperkjempe jeg ble kjent med gjennom Tippekampen. Jeg var 10 år og allerede da handlet livet om å stoppe baller. I tillegg til skole selvfølgelig. For meg var de to likestilte på den tiden – fotball og skole. Etter hvert har det blitt mer fotball enn skole.

Som 12-åring gjorde jeg mitt første klubbskifte: Fra Bøler til Skeid. Da snakker vi tidlig 70-tallet – en periode der Skeid fortsatt var å anse som en av storhetene i norsk fotball. Og også en klubb kjent for å fostre flere gode keepere, som for eksempel Knut Arnevåg som senere betød mye i KFUM-kameratene.

Det var tidlig klart for meg at jeg skulle bli keeper – og den dag i dag så lever jeg for og med målvaktene. Kanskje var jeg ikke seriøs nok selv i ungdomsårene til å ta det siste steget. Jeg fikk nok ikke presset absolutt alt ut av det talentet jeg hadde. Det ble med 111 kamper for Skeid, og aldri på det aller øverste året. Siden ble det Strømmen før jeg spilte min siste kamp som 44-åring for Bøler.

Og det er nettopp det med seriøsiteten – som jeg selv manglet litt av – som jeg vil slå et slag for. Jeg vil at de keeperne jeg jobber med skal gjøre alt de kan for å bli den beste keeperutgaven de kan bli. Eller de skal i alle fall vite hva som kreves.

ETTER ENDT SPILLERKARRIERE fikk jeg lov til å jobbe med Team Strømmen i Toppserien, der det dessverre ble tre tapte cupfinaler. Videre jobbet jeg med Strømmens herrelag, så ett år i Moss før jeg havnet på Ekeberg og i KFUM før 2016-sesongen.

Her har jeg fått lov til å være del av en klubb i utvikling, også på keepersiden. Jeg kom til en klubb nesten blottet for keepertradisjon. Jeg har hørt historien om keeperen Erik Johnsen som ble kjøpt til klubben, den første og eneste spilleren som vel var kjøpt til klubben inntil nylig. Med en prislapp på kr. 10 000,- 

Nå er vi plutselig der at vi har hatt en keeper som har vært aktuell for Eliteserien. Da vi hentet Knut til KFUM for to år siden, var vi usikre. Vi ga han fem uker på å vise seg fram. Jeg mente jeg kunne se noe der, noe spennende å jobbe med. Men, sannheten er at han var en middels andredivisjonskeeper da han kom. De siste seks kampene i 2019, mener jeg han holdt god Eliteserie-standard. Sånn sett er det slett ikke overraskende at han klubber i Eliteserien har snust på han denne vinteren. Nå er Knut dessverre ute med skade en periode, men jeg kjenner hans treningsdisiplin, så jeg er overbevist om at han kommer sterkt tilbake. 

Jeg sa tidlig på sesongen i fjor, at jeg mente vi hadde to keepere som holdt nivået i Eliteserien. En del lo litt av meg, men både Simon og Knut er klassekeepere. Og så er de to typer som er dønn seriøse. De elsker å trene og tåler mye trening. Profesjonelle til fingerspissene. Alt dette må til. Derfor er jeg også veldig glad for at Simon signerte på for et nytt år denne uka.

Saken fortsetter under bildet

Slik så en typisk treningsuke for Knut ut denne vinteren, med mellom 15 og 18 timer med trening:

Å BLI EN TOPPKEEPER krever en hel del. Mentalt, fysisk og teknisk.

Det mentale først: Det sies at keepere er en egen rase. Det kan jeg skrive under på tvert. Ikke minst må en være sterk mentalt. Hvem snakker om spissene som bommet eller midtstopperen som misset, hvis keeperen har gjort en tabbe? Det er også bakgrunnen for at jeg – og vi – og alle keepere – må jobbe mye med det mentale. En god keeper må være en mester i å glemme det som gikk galt. Så fort som mulig. Det er noe vi jobber med hver eneste dag. Vi prater om det, visualiserer situasjoner, er ærlige på feil, jobber med å glemme og snakker mye om hendelser som har skjedd – i trening og kamp.

Det fysiske: En keeper må tåle mye trening, og tåle mye smerte. Tre ganger i uka jobber jeg inne med keeperne for å gjøre de sterke nok, spenstige nok og hurtige nok. Allsidigheten må være på plass for å lykkes som keeper i 2020. Det hjelper ikke å være god på deler av keeperspillet. En må være en allrounder. Se på Liverpools Allison Becker!

Det tekniske: Dagens keeper må ha en ballkontroll og tekniske ferdigheter som ikke kan sammenlignes med da jeg selv var keeper. Her har det skjedd en stor utvikling som del av det moderne fotballspillet, men her mener jeg også en del keepertrenere og keepertrening har sporet av. Det trenes for mye med beina på fellesøkter. Keepere settes mye inn i spill under økter og som del av lagets spilltrening. Det mener jeg er feil. Keepere må ha keepertrening – feltrening og bakromstrening for eksempel, og bør heller prioritere ferdighetstrening med ball på egen hånd eller med venner som egentrening.  

Saken fortsetter under bildet

JEG HAR JOBBET med en del keepere de siste 15 årene. Det som kjennetegner de som har imponert meg mest er:

• Hardt arbeid og tøff trening
• De har tålt belastningen som all treningen gir
• Sterk i posisjoneringsspillet
• De må trene utenom på egen hånd – både med beina og på det fysiske
• Offensive i hodet, de tenker ikke konsekvens

Og – sist, men ikke minst:

• De har en smartness utover det vanlige. 

Jeg har blitt fortalt at KFUM er en klubb med begrenset keeperkultur. Jeg har delvis sett og erfart det selv også. Lars Hirschfeld gjorde et godt stykke arbeid da han var her i 2016. Siden fulgte Oskar Wardzala opp. Og nå i det siste er Steve Smith hentet inn. Det gleder meg, og det gleder også å kunne bidra til å vekke til live en form for keeperkultur i en klubb som har så mye på stell ellers. Nå i mars er det for eksempel invitert til et eget keeperforum i ungdomsfotballen.

Det er ikke noe hokus pokus med keepertrening, men det krever at en brenner for det. Jeg vil si jeg selv er selvlært, men med videreutdanning på UEFA keepertrener B. Og når jeg sier selvlært, så handler det kanskje mest om at jeg har lært av de keeperne jeg har jobbet med. Jeg tror at jeg har lært de en del også, men de har også gjort meg til en bedre keepertrener. I tillegg ser jeg mye fotball, og ser mye på keepere. Når jeg ser Arsenal spille, er jeg fan. Ellers er det keeperne jeg følger.

DE SISTE UKENE har jeg blitt utrolig imponert av en av klubbens nye keepere. Det er damelagets nye sisteskanse, Martine. Jeg har vært så heldig å få anledning til å følge opp henne etter at hun kom til KFUM. Hun ble nylig 17 år og kom til Kåffa fra Oppegård. Her har vi fått inn et talent utenom det vanlige, og da snakker jeg ikke minst om treningstalentet. Fy, for en dedikasjon. Jeg tror aldri jeg har sett makan. Jeg er ikke den som bruker store ord i tide og utide, men her mener jeg det er god grunn til det.

Martine er det jeg mener er en 24 timers utøver. Og da tenker jeg på trening, søvn, mat og restitusjon. Hun ønsker virkelig å bli god, og jeg er ikke i tvil om at hun har alt hun trenger for å bli det. Det legges ned tid på feltet, på tredemølla og med styrketrening. Trening med og uten ball. Trening sammen med andre og alene. Hun er et forbilde som jeg mener mange i klubben bør se til – å være nysgjerrige på. 

Her er en treningsuke som et eksempel, i en periode der hun trener seg opp etter skade:

Tirsdag: 
07.30- 09.00: Sykling + mobilitet
16.00-17.30: Styrke overkropp

Onsdag: 
16.00-17.00: Fysisk trening KFUM 
18.30-20.15: Fotballøkt KFUM

Torsdag:
Styrke Atlet fysio

Fredag: 
Gym
15.30-16.30: Fysisk trening KFUM
16.45-18.15: Fotballøkt KFUM

Lørdag: 
Styrkeøkt

Søndag:
Keeperøkt

Saken fortsetter under bildet

MANGE HAR LYST til å bli gode til å spille fotball, men de færreste legger ned i nærheten av det som trengs. Martine ligger på det antall økter som jeg mener må til. Jeg tror en 15-åring må regne med 8-9 økter i uka for å nå helt opp. Og da handler det selvsagt ikke om kun harde økter.

Det koster meg ingenting å stå time etter time på feltet om jeg får jobbe med slike som vil bli best. Jeg vil utvikle enere. Jeg elsker å jobbe med spillere som legger ned sjela si, som virkelig vil bli best. Slik som Martine. Og slik som de keeperne vi har hatt på a-laget det siste året.

For jeg legger ikke skjul på det:

Det å vinne fotballkamper, det å ha ansvar for keepere som holder nullen, det styrer livet mitt – og humøret mitt.  

Februar 2020
Nikolai Venedik i samtale med Halvor H. Byfuglien. 

Så møter du en blid Miki i hallen utover sesongen, er det altså fordi KFUM-keepere har holdt nullen. Eventuelt at Arsenal har vunnet. Og har du spørsmål angående keeperspill og keepertrening? Ikke nøl med å spørre Miki.