Jesus og Bartimeus

Sawubona - Markus 10:46-52     

Noe av det verste som finns, er å bli oversett. Det kjennes ikke godt når mennesker ser over meg eller ser forbi meg. Eller sier hei,  og blikket er alt videre til en annen. Er jeg ikke interessant nok? Er andre viktigere? Er en annen mer spennende? Selv den som du tenker har posisjon som gir nok oppmerksomhet, kan oppleve det. Den du tror har mange venner, kan også erfare det. Ensomhet sees ikke utenpå. Alle har behov for å bli sett.

Det skal lite til før de negative tankene tar tak. Da er det lett å nedskrive seg selv og bli både lei seg og miste troen på egen verdi. Noen ganger skal det lite til – særlig når vi er slitne, sårbare eller bærer på tunge ting i livet. Da er det lett å overtolke. Da kan det være klokt å snakke med noen for å fatte mot eller bli korrigert litt. Ofte er det tankeløshet eller egne behov som gjør at vi overser andre.

Og så lærer vi selv at det er så viktig å bekrefte hverandre og gi hverandre oppmerksomhet. Bare en kort samtale eller et vennlig smil kan gjøre en stor forskjell. Å legge merke til den som står alene og våge seg bort og si hei, kan endre dagen for en annen.

Ikke minst er det viktig i møte med barn og unge. En voksen som gir tid og oppmerksomhet til et barn, kan bidra til avgjørende endring i et liv der omsorg og trygghet mangler. Den gode treneren og lederen har øynene åpne for barn som sliter, som settes utenfor av andre og som har det vanskelig. Dessverre kan barn og unge drive et usynlig, men ufølsomt og avansert spill der noen i flokken styrer og setter andre utenfor. Alle har vi ansvar for å ta signaler og magefølelse på alvor når vi aner at barn ikke har det bra.

Jesus hadde øyne og hjerte for dem som ble oversett eller sett ned på. En av dem er den blinde tiggeren Bartimeus. Tiggere var den gang – som i dag – mennesker som ble sett ned på, sittende på bakken med tiggerskål. Bartimeus hørte at Jesus kom forbi og ropte :

Kyrie eleison – ha barmhjertighet med meg! Da ble han hysjet på. Men Jesus bad disiplene om å komme med Bartimeus. Jesus sitt spørsmål måtte være overraskende for Bartimeus:  Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Det var vel selvsagt – at han ønsket å få se igjen …

Men det fikk han si selv, som et tegn på verdighet og respekt. Han ble ikke pådyttet svaret, men fikk gi det selv. Og han fikk synet igjen, som han ønsket.

Lærer vi noe av denne fortellingen i Nytestamentet? Den minner meg om å si hei med et smil til tiggeren som sitter utenfor kirkedøren hver søndag der jeg bor. Den minner meg om at kruset hun holder frem er et spørsmål om noen penger som jeg ofte svarer på. Og den minner meg om å bruke synet mitt til å se og bekrefte og gi tid til mennesker jeg møter.

Og gjerne stille spørsmålet: Hva kan jeg gjøre for deg?

                                                                                                   Helga Haugland Byfuglien