En klubb til å kjenne igjen
Sett fra sidelinja har vi taklet medgangen som klubb riktig så bra.
Nyttårstanker ved Esten O. Sæther:
Kåffa er i ferd med å bli en storklubb både i antall medlemmer og sportslig kvalitet. Sånt er fortsatt litt rart for oss som har vært med i noen tiår. Vi gamle har vært godt vant til å være en av Oslos mange små fotballklubber. Nå er vi nest best blant gutta.
Allerede der kommer både den største gleden og den viktigste utfordringen. Det er lenge siden fotballen var et spill for gutter. Det første A-lag for kvinner i Kåffa kom i 1979. Desto flottere å se at vi endelig har fått et fast grep om jentesatsingen med flust av ildsjeler, trenere og ledere som har lyst til å rette opp en historisk svakhet i klubben. For selvsagt må målet være å bli en storklubb i hovedstaden også på jentesiden.
For selvsagt må målet være å bli en storklubb i hovedstaden også på jentesiden.
— Esten O. Sæther
Det er Kåffas bærende idé. At vi skal få lov til å være hele mennesker. At vi skal bli sett på med alle våre egenskaper. Både de gode, og de andre som vi ikke har så lyst til å vise fram.
ET SOSIALT ARBEID. Fotballen i KFUM er altså først og fremst et sosialt arbeid. Idretten er et verktøy; noe som samler oss i glede for hverandre. Et slikt sosialt arbeid kan bli utfordret i møtet med den toppfotballen vi nå presterer blant gutta. Om vi som klubb takler den utfordringen, bestemmer lederne våre gjennom daglige små og store valg.
I en tid der vi har fått et A-lag herrer som driver sporten sin på andre vilkår enn det kameratgjengen gjorde fram til 2016, framstår vi fortsatt med en KFUM-identitet.
— Esten O. Sæther
For meg som jobber med massekommunikasjon, er det spesielt å se hvor tydelig hovedtrener Jørgen Isnes er som KFUMs ansikt utad. Jørgen formidler Kåffas særpreg på en måte som er lett å forstå.
Sånt kan være vanskelig nok for en A-lagstrener som er avhengig av resultater. Desto viktigere er det for oss rundt å støtte den jobben som gjøres for å beholde Kåffas særpreg. At vi fortsatt kan få være et sosialt arbeid med topp kvalitet i den delen av klubben som driver med eliteidrett.
Dette kan virke lett etter en glimrende 2020-sesong. Midt i pandemien presterte A-laget sin nest beste sesong noensinne med spenning om playoff til Eliteserien helt til sluttminuttene i den siste seriekampen. Sett på video i etterkant kunne vi ha fokusert på at en feil dommeravgjørelse til en straffe og utvisning imot, stoppet drømmen om opprykk. Nå er det nevnt, og glemt. Selvfølgelig fordi den feilen egentlig ikke var det viktigste for oss. Dommefeil hører med til spillet; vår oppgave i fotballklubben er å velge rett der vi selv har mulighet til å bestemme.
TA VARE PÅ STUNDENE. Da er det noen valg vi kan gjøre i og rundt alle lagene våre. Mest av alt gjelder det å ta vare på de fine stundene sammen. Gjøre treningene våre glade, oppmuntre hverandre og ha det moro. For nesten alle blir de stundene den egentlige tida vi har i Kåffa. Bare noen ytterst få vil til slutt ha fotballen som en slags jobb på dagens A-lag for gutter; og i beste fall, på et A-lag for jenter i Toppserien.
Og så hadde det vært stort om vi klarer å se hverandre på det viset de fleste av oss liker å bli sett. Altså at noen bryr seg også når vi ikke er så glade, eller ikke er så gode. Både på og utenfor banen.
Da blir fortsatt Kåffa en klubb til å kjenne igjen selv om vi nå er blitt så mange at vi snart flytter inn i ny stadion. Den ser riktig fin ut på papiret. Men det er vi som sammen skal gjøre den fin i virkeligheten.
Esten O. Sæther
KFUM-veteran
LES OGSÅ:
"Sawubona" - klubbens verdikampanje i 2021
A-lagsåret fra A til Å
