Det siste halvåret har Jørgen Isnes latt en rekke juniorspillere hospitere og bli en fast del av A-stallen. KFUM-treneren liker godt det han ser, og mener årets juniorgjeng er mer spennende enn på lenge.

• Født i 2005: Kristian Aarstad.
• Født i 2004: Anders Granaas Vold, Runar Frøhaug Johnsen, Jens Herman Haukeland, Karl Viktor Ileby, Cedric Stabell-Holmen.
• Født i 2003: Jonathan Ådlandsvik, Rahul Sharma, Vegard Holsæther.
• Født i 2002: Aksel Potur, Cemal Deveci, Ole Songe, Birk Martinsen.

Merk deg navnene.

Alle 13 er så unge at de fortsatt er å regne som juniorspillere (Aarstad er strengt tatt ikke junior en gang), men i vinter/vår har alle hatt perioder hvor de har vært en fast del av A-stallen og fulgt deres strenge koronaprotokoll. En håndfull fikk også prøve seg i treningskamp(er), flere er nå blitt en del av A-stallen – og den yngste av dem alle, Kristian Aarstad, har til og med fått noen minutter med OBOS-fotball denne sesongen.

Gror det litt ekstra godt oppe på Ekebergsletta for tiden?

Svaret er ja om man skal tro A-lagstrener Jørgen Isnes.

– Dette er en annerledes gjeng enn det vi har hatt tidligere, det har faktisk A-lagsspillerne selv sagt. Vi ser flere spennende spillere her, og de er ydmyke og hardtarbeidende.

– Dagens juniorstall er en mer sulten gjeng enn tidligere. De legger ned mye arbeid for å ta nye skritt, noe som er bra for å kunne bli A-lagsspiller. Dette lover godt, mener Isnes.

Vil ta skrittet opp
Og akkurat drømmen om etter hvert å bli A-lagsspiller og kanskje nå enda lenger er det flere som har.

– Jeg ser for meg en karriere innenfor toppfotball internasjonalt, og en slik mulighet har vist meg at jeg er et steg nærmere realiteten. Dag for dag trener jeg på ulike ferdigheter som må forbedres og disse treningene ga meg et nytt perspektiv på hva jeg må jobbe med fremover, sier midtstopper Cemal Deveci.

– Jeg har alltid vært motivert og hatt høye ambisjoner, men det å være en del av treningshverdagen til et lag i OBOS-ligaen ga selvfølgelig en boost og økte både motivasjonen og ambisjonene mine ytterligere, forteller spissen Anders Granaas Vold.

Flere av juniorene har tilsvarende ambisjoner.

– Oppholdet har motivert meg veldig til å jobbe enda hardere og mer detaljert for å bli en fast del av A-laget i fremtiden, sier midtbanespilleren Runar Frøhaug Johnsen.

– Det er så klart stor motivasjon å få være med å se hvordan det er i et OBOS-lag, og fortsette å jobbe hardt for å forhåpentligvis spille fast i fremtiden, sier vingen Jens Herman Haukeland.

Fysikk og tempo største kontrasten
Å gå fra en hverdag omgitt av tenåringer hvor fotballen er en av mange hobbyer, til en voksenverden hvor fysikken er voldsommere, ambisjonene betydelige og kollegene får betalt for hobbyen sin, er dog en stor kontrast for unggutta.

– Overgangen var veldig tøff. Det var det fysiske som var vanskelig og da tempoet på treningene. Man ble vant til nivået ettersom som man trente mer, sier backen Aksel Potur, og får støtte av Jonathan Ådlandsvik.

– Jeg syntes at forskjellen var veldig stor i begynnelsen. Da merket jeg at alt gikk mye fortere og jeg hang ikke helt med, men etter hvert følte jeg at jeg tok nivået bedre, sier sisteskansen.

Slik blir unggutta utfordret
Isnes mener likevel de fleste av unggutta har taklet overgangen bra.

– Mange av disse gutta som har vært oppe har ferdigheter som gjør dem til det lille ekstra, og de har klart seg fint på A-lagstreningene.

– Samtidig er det fysisk tøft, det koster litt mer på en OBOS-trening enn det man er vant til. Juniorgutta har blitt utfordret til å gjøre ting enkle og raske, og det håper jeg de tar med seg på juniortreningene – alt går kjappere på det nivået her, og det er en god vane å ha med seg i treningshverdagen, understreker KFUM-treneren.

At spesielt tempoet er forskjellig kan også den ferske OBOS-debutanten Kristian Aarstad skrive under på.

– Det er gøy å få spille på enda høyere nivå, alt går fortere, mener midtbanespilleren, og får støtte av Cedric Stabell-Holmen.

– Overgangen fra junior til A-laget handlet mest om å justere seg til temposkiftet og det fysiske ganske kjapt, mener midtbanekollegaen.

Les mer om juniorlaget her.

I tillegg til den mer naturlige overgangen på fysikk og tempo, merket Karl Viktor Ileby seg én vesentlig forskjell til da han hospiterte på A-laget.

– Det var også forskjell på kommunikasjon og tilbakemeldinger mellom medspillere. Den var bedre, mer presis og ble gjort på en positiv måte på A-laget, sier midtbanespilleren fornøyd.

Isnes: – Behandler ingen likt
Det er kanskje ikke tilfeldig, og muligens litt fordi KFUM har valgt å ansette en gammel lærer som A-lagets rektor?

– Jeg behandler ingen likt, forteller Isnes.

– Vi har noen faste retningslinjer som vi forholder oss til, men vi tilpasser oss enkeltindividet i måten vi kommuniserer på – og passer på at spillerne får grundige tilbakemeldinger. Så skal spillerne selv få muligheten til å reflektere, uansett om de er unge eller gamle.

Mye refleksjon blir det trolig også på disse unggutta nå som de fleste er tilbake i hverdagen på juniorlaget, hvor de i medio august – forhåpentligvis – starter spillet i interkrets, samtidig som de skal ut i NM. Med seg har de noen godord fra A-lagstreneren.

– Det er alltid mulig for egne spillere å komme opp på A-laget. Flere av juniorene har overbevist mens de har vært til stede. Jeg ser sulten i disse gutta, de har ferdighetene, så blir det viktige at de setter av tid til å bli ordentlig gode – det er det dette til slutt handler om, understreker Jørgen Isnes, som avslutter med å gi skryt til juniortrener Marius Jacobsen og hans kolleger.

– Vi ser det drives godt nedover nå!

Her kan du se hvem som spiller på juniorlaget.

Tekst av Marius G. Vik