Samfunnet spinner ofte rundt en slik mentalitet. Hva har jeg å bidra med? Hva har jeg å vise til i dette livet?

Skjærtorsdag handler om invitasjonen til et bord som vi ikke kan gjøre oss fortjent til, verken fra eller til. Det stiller ikke krav til et x-antall diplomer eller andre meritter i våre liv. Ved dette bordet er det Jesus som har regien – det er han som inviterer og det er han som gir seg selv i brødet og i vinen.

Det som startet som et «siste måltid» med disiplene før han skulle lide og død, gjorde Jesus til et «første måltid» for alle som trodde på han – nattverden.

Historien knyttet til Skjærtorsdag handler også om svik. Om Judas som forrådte Jesus, om Peter som fornektet og de andre disiplene som rømte en etter en. De lovet ting de ikke greide å holde i en presset situasjon. Ikke ulikt oss?

Likevel feirer Jesus den første nattverden med nettopp disse. Hvorfor ba han ikke Judas, Peter og de andre om å gå fra bordet, når han visste at de kom til å svikte han én etter én? For han visste at da ville han bli sittende alene. Gud vil ha fellesskap, også når vi feiler. Han jager oss ikke fra bordet.

Derfor er nattverdsmåltidet et sterkt symbol på Guds kjærlighet. Det roper ut at det er plass til alle! Det er ikke et måltid for de vellykkede, men et kjærlighetsmåltid der Gud tar imot oss, som vi er, tilgir oss og gir oss en ny start.

What do you bring to the table? 

Et levd liv! Opp- og nedturer, seire og tap, gleder og skuffelser - alt er det plass til ved bordet!

- Johan Valen-Sendstad