Høstberetning fra J2010

- Noen høye skuldre. Noen hutrende lepper. Noen skjelvende knær. Er det frykt eller kulde eller en blanding?

Onsdag. Fotball. Det nærmer seg høst. Eller skal vi bare kalle det høst. Kampprogrammet er tøft og kveldene kommer raskere for hver dag. En jentegjeng fra Ekeberg står tumla sammen på myrerfeltet, Kjelsås. Dagslyset er erstattet av stålstammer med fungerende strømslukende lyskastere. Enn så lenge. Varer vel fram til strømprisene blir så høye, pærene slukkes og vi må spille fotball med stearinlys i hånda og refleksvester.

KFUM 1. Noen høye skuldre. Noen hutrende lepper. Noen skjelvende knær. Er det frykt eller kulde eller en blanding. Kjelsås er motstander. Det snakkes om Kjelsås. Det hviskes om Kjelsås. Kjelsås snakker høyt om Kjelsås. Jentene ser 12 blå bagger på geledd. Jentene ser et drikkestativ med Kjelsås-spillernes flasker. Jentene ser på Kjelsås medbrakte sammenleggbare innbytterbenk. Struktur.

Vi ser på egen samling av bagger, jakker, poser, flasker, sko, mapper, luer, hansker og baller utover et stort område. Som om en uff-kontainer hadde eksplodert og innholdet hadde falt ned som høstregn. Innhold som ser ut som er forlatt, som ingen ser ut til å eie. Men vi ser også 12 jenter i blå drakter. Ikke noe uvanlig. Ikke noe å frykte. En motstander. Og vi ser glede og latter og humør hos kåffajentene. De er klare.

Fløytesignal. Kampstart. Pause. Fløytesignal. Kampstart. Slutt.

Og i mellom der: en helt fantastisk fotballkamp. Årsbeste mtp. gjennomføring. Jentene fra Ekeberg kan kjøpe hele Myrerfeltet om de vil. Stolt og nesten på gråten av hvordan KFUMs jenter responderte på ønskene til trener. Og vi kunne se hvordan skuldrene fortsatt var høye, men av stolthet etter kampslutt. Og resultater, som jeg sier, er jeg ikke interessert i … det er i og for seg rett og feil.

For jeg er interessert i å se resultater. Resultater på at vi får til det vi prøver på. At det tas selvstendige valg. At trening og terping har gjort dere bedre. Så ja! Resultater er viktig. Resultatene av egen utvikling og kollektiv samhandling. Jeg fikk alt i kveld. Som jeg sa. Med litt ekstra krydder.

Takk for opplevelsen. Takk nok en gang til 2011-jentene som var med. Veldig fint å ha dere med. Heia J2010!

Skrevet av André Martinsen, trener J2010

Annonse fra Obos-ligaen: