EGIL MARTINSEN; en av de viktigste personene for Kåffa slik du kjenner klubben vår, døde noen dager før nyttårsaften bare 71 år gammel. Det skjedde tilfeldigvis i KFUMs beste år noensinne etter at Egil hadde vært alvorlig syk en stund. Men det som ikke er tilfeldig, er det som har hendt med den klubben han var så glad i.  For muntre, omsorgsfulle Egil Martinsen var blant de første som limte sammen de brikkene som nå er blitt til et stadig mer tydelig og raust KFUM Kameratene. Altså den idrettsklubben som våger å være et fellesskap med tanker om mye mer enn sport.

Egils mest hektiske tid i klubben var som student på 1970-tallet. Da var han med å dra igang de barne -og tenåringsleirene som ble avgjørende for de fleste av oss som fortsatte som trenere og ledere i Kåffa i alle åra etterpå. Dette var den første klubb-generasjonen som skjønte at idrettsarbeidet ble så mye større om vi klarte å gi fine opplevelser også utenfor banen. Der hadde den gløgge medisinerstudenten et spesielt talent. Under kallenavnet «Martin Likkerud» skrev han vittig og godt i en egen lun, humoristisk spalte i klubbavisa.

Fikk du omtale i den spalta, var du sett. Og Egil var flink til å se alle i klubben. Det var på dette gode viset vi lærte oss å bruke humoristiske linjer om hver eneste leirdeltaker i Kåffa for å favne hele fellesskapet.

På den tida dro disse egenskapene sammen et sterkt friidrettsmiljø i klubben. Selv kalte Egil seg for «friidrettens innenriksminister». Det var han som passet på at de andre hadde det bra. Sportslig holdt han også kvalitet. Egil fikk selv sølv i junior-NM på 800 meter, og var blant de som lenge holdt KFUM i Eliteklassen i Holmenkollstafetten.

Dengang var klubbens toppidrett det som foregikk i friidrett og volleyball, men Egil sin jobbing for et åpent, helhetlig klubbmiljø ble egentlig mest avgjørende for det flotte som har skjedd rundt fotballen vår. Det er hans tenkning om det å drive en åpen idrettsklubb som ligger som grunnmur for den jobben hundrevis av trenere og ledere nå gjør på Ekeberg hver eneste dag.

Selv skjønte Egil Martinsen også tidlig det spesielle med idretten som påvirker alle som er med. Altså hvordan det å trene kroppen din også gjør noe med hvordan du føler deg. Som en topp psykiater med base på Modum Bad, ble han pioneren for å bruke lek og idrett i behandlingen av depresjon og ulike avhengigheter. Der på sykehuset startet han treningsgrupper for pasienter allerede tidlig på 1980-tallet. Den livsgleden denne behandlingsformen skapte, gjorde at Egil delte kunnskap om dette verktøyet i det medisinske fagmiljøet gjennom hele livet.

Det var alltid trygt og godt å prate med Egil. Han var en Kåffa-gutt på den måten vi alle har lyst til å bli husket. Som en som gjorde andres liv bedre.

I takknemlighet Esten O. Sæther, klubbkamerat