«For vi er Kåffa - vi gjør det på vår måte»

Les trener Jørgen Laurés herlige oppsummering av sesongen for G2013.

Hei.

Denne sesongen har vi sluppet inn masse mål.

Vi har vært nervøse.

Kanskje litt redde til og med.

Uforberedt til seriestarten var vi også.

Vi har sikkert scoret ti selvmål per lag. Det er 80 selvmål, det.

Vi har stått og sett på motstanderen drible seg forbi. Vi har kastet feilkast, gjort keeperbrølere og bomma på straffe. Vi har sølt bort sjanser og gitt fra oss ballen.

Vi har sovet i forsvar.

Og motstanderne har til tider vært et mareritt.

255421315_1322419741526430_3951334184444226080_n.jpg
Foto: Zdravko Spehar

Hei!

Hvem bryr seg.

For dette var vår første sesong. Og for en sesong det har vært.

Vi har scora hundrevis av mål. Kanskje tusen?

Vi har banka den i krysset.

Satt den i hjørnet.

Vi har slått tunnel og femogførti ut i feltet. Bygd opp spillet bakfra. Spilt gjennom midten og ut av trøbbel. Kontret nedover vingen. Slått lave innlegg og korte cornere. Vi har spilt støttepasninger, gjennombruddspasninger og lissepasninger.

Vi har redda på streken, vært med på leken og tålt steken.

Gutta har driblet, fintet og kjempet seg svette. Innsatsen på banen har vært enorm. Det har vært nettsus og seiersrus.

Vi kom litt naive ut fra treningsfeltet til serietart – men fy søren klyp meg i armen: Vi har kommet skikkelig ut av skallet.

Det har vært SÅ mye positivt.

Selv om vi har fått juling av og til. Selv om vi har møtt toppa lag. Selv om vi har gått på noen tunge opplevelser.

Men, hei. Kåffagutt hei! Hvem. Bryr. Seg.

For vi er Kåffa. Vi gjør det på vår måte. Kåffastilen er vårt kjennetegn. Både på banen og utenfor. Hvordan vi stiller til kamp. Med jevne lag. Vi lar alle spille like mye. Vi skynder oss sakte. Og vi har potensiale til å spille jevnt med de aller fleste lagene vi møter.

255773313_304114015048138_8237191042363670558_n.jpg
Foto: Zdravko Spehar

Og vi har det gøy! Det er det viktigste.

Vi har lært ekstremt mye denne sesongen.

Vi må ikke glemme at vi har spilt på det aller høyeste nivået i hovedstaden. Og møtt noen av Norges beste åtteåringer.

Vi har lært oss å feire seire og bagatellisere tap. Vi har lært oss at det ikke gjør noe å score alle disse selvmålene. Vi har lært oss å juble sammen. Og å hjelpe hverandre når det går dårlig. Vi har lært at vi aldri skal gi oss.

Vi har lært at motstanderne kan være skumlere enn kompiser, og at det er mange knallharde motstandere der ute. Vi har måtte lære oss å bli litt tøffere, vi også. Det er lov å bruke skulderen i dueller. Vi har lært at det ikke er vits å bruke energi på ting vi ikke får gjort noe med.

Det er ikke greit å kjefte på dommeren, med andre ord.

Vi har lært at noen spillere hever seg voldsomt i kamp. Vi har lært at det lønner seg å være ofte på trening, for å være forberedt til kamp. Vi har lært at vi møter lag som har spillere som er drillet som rene skolelag, men at vi kan spille minst like god fotball som dem likevel. Fordi vi har en årgang med lagspillere som forstår fotball på en organisk måte.

Vi trenere har lært at kampledelse er annerledes enn treninger, og at det lønner seg å la spillerne få frihet til å vise hva de har øvd på. Akkurat dét skal vi lære mer om på neste trenermøte.

Samtidig har vi møtt trenere på motstanderlagene som rakker ned på spillerne. Og kjempehyggelige trenere som vi kan prate fotball med før og etter kampen. Vi har merket at det kan bli for mange intstruksjoner og taktikktavler, som gjør at spillerne får akkurat litt for mye å tenke på der ute på banen. Fotball er enklest når man ikke tenker.

Vi har skjønt hvor viktig "man management" er når man trener små barn som aldri har spilt kamp før.  At det å spørre "Er du nervøs?" kan være nok. At masse løping og enkle pasninger er den beste medisinen mot nervene. Eller å spille spiss, så man ikke føler så mye skyld for baklengsmålene. Det gir selvtillitt å presse, vinne ball og slå en enkel pasning. Vi har merket at skryt funker bedre enn kritikk.

Dere foreldre har vært helt rå. Dere har heiet på hele laget, ikke bare egen sønn. Dere har stilt opp med kanelsnurrer etter kamp. Sittet i kø. Og kjørt langt ut på landet hvor kuene sier mø.

Dere vet ikke akkurat dét, men inne på trenergruppa her i Spond har vi oppdatert hverandre med matchrapporter etter hver serierunde. Dette er verken for å konkurrere internt eller skryte av våre egne coaching-i-verdenklasse-prestasjoner.

Men det er for å holde hverandre oppdatert på alle de åtte lagene i årgangen, lære av hverandre og se utviklingen spillergruppa. Her er noen gullkorn som trenerne har skrevet etter kamp:

"Stolt over innsatsen gutta legger ned – mye bra pasningsspill."

"Herlig team spirit med feiringer og skryt til hverandre ute på banen."

"Gøy å se hvor mye guttene har utviklet seg i løpet av sesongen."

"Når gutta selv forteller i pausen om hvordan de skal fortsette å gjøre oppgavene sine, er det moro å være trener. Heia Kåffa!"

"Det endte for vår del med en jevn kamp, enorm fremgang fra årets første seriekamp mot samme lag."

"I dag må jeg strekke opp hånda og ta minst 3 mål  på min kappe fordi jeg babla litt mye om formasjoner og taktikktavla før kampen."

"Flinke foreldre som heiet laget fram og barn som hadde det fint på Skeidbanen."

"Vil påstå at dette er en av de beste kampene vi har levert i år. I tillegg feiret vi skikkelig når dommeren blåste av kampen (slik de proffe gjør det når de vinner VM )"

"Alle spillerne leverer årsbeste med terningkast 6 til samtlige!"

"Og jaggu vant vi 5-3 til slutt etter en helt vill andre omgang. Noe snurt motstandertrener ved kampslutt."

"Men etter en pauseprat om viktigheten av konsentrasjon og fokus, så snudde kampen og gutta scoret seks mål i andre omgang. Vi lærer kamp for kamp, så konklusjonen er at kamp er gøy!"

Tusen takk for en herlig sesong alle foreldre, lagledere, hjelpetrenere og dommere!

Jørgen, hovedtrener G2013

 

Annonse fra Obos-ligaen: