KFUM 2s nye hovedtrener

Hvilket lag trener du, og hvordan er det å trene den gjengen?

KFUM 2. De første ukene har vært fine, litt annerledes enn det jeg kom fra. Det er en ivring og læringsvillig gjeng, og det er mye man skal jobbe med å bli bedre på i løpet av ganske kort tid. De har hvertfall en innstilling om at de ønsker å lære og få til det vi jobber med, så det er et veldig bra utgangspunkt! Så vi må bare bruke hver dag på en god måte, ta små steg av gangen, så nærmer vi oss dit vi ønsker og hvordan vi vil se ut. Jeg har ikke satt noen mål enda, men de kommer etterhvert. Jeg må først bruke tid til å bli kjent med gruppen, de må bli litt kjent med oss og se litt hvor vi ligger an, så setter vi de målene i løpet av en måneds tid.

Favorittminne som trener?

Jeg har ikke et minne som stikker ut, men man har vært med på litt, og det er mye man husker tilbake på som gjelder alle lagene jeg har trent. Jeg har ikke noen spesielle favoritter, men mange gode minner.

Hvorfor Kåffa? Hvordan endte du opp her?

Jeg har alltid vært glad i kåffa som klubb! Så var jeg assistenttrener på A-laget til Start i fjor, noe som var ekstremt lærerikt. Jeg lette etter den miksen hvor jeg kunne lede et lag selv og stå i den prosessen, samtidig som man har en tett link opp mot et A-lag og får samarbeide mye med dem. Og det fikk jeg her.

Hva gjorde at du ville bli fotballtrener?

Fra jeg var liten så var drømmen å bli fotballspiller, men så skjønner man jo på et tidspunkt at det ikke går. Fra jeg var ung så har det alltid vært en interesse for fotball. Da jeg var 16 år og gikk på toppidrettslinjen så fikk jeg jobbe en del på akademi i forbindelse med faget treningslære, og jeg synes det var moro så ble det mer og mer. Nå sitter jeg her i dag 15 år senere. Det har blitt mer en livsstil enn en jobb.

Har du noen ambisjoner som trener?

Ja, absolutt. Jeg har ambisjoner på kort og lang sikt. På kort sikt ønsker jeg å gjøre en best mulig jobb her, slik at de spillerne og trenerne man jobber med får en best mulig hverdag til å utvikle seg. På lengre sikt har jeg ambisjoner om å jobbe som hovedtrener på et så høyt nivå som jeg er kapabel til. Jeg stresser ikke med det, skjer det om et år eller om ti år. Det kommer når det kommer, så jeg jobber mot å ta steg frem mot det hver dag.

Har du en trenerfilosofi? Og hvordan er du på sidelinjen? Aktiv eller passiv?

Jeg tenker det aller viktigste er å være seg selv, jeg har sett en del forskjellige trenertyper oppigjennom alt fra rolige typer til trenere som løper mer enn spillerne på feltet. For min del er jeg ganske rolig og gjennomtenkt på en del ting, men kan ha mye trøkk i meg på trening hvis det er behov for det. Det viktigste for meg er at jeg kan bidra til å være en person som gjør det jeg krever av spillerne, at man kommer forberedt, har engasjement og tilstedeværelse, mye positiv energi. Samtidig at man skaper en relasjon med spillerne. Jeg liker å stille krav til spillerne mine, men tror at kravene blir sterkere når man har en relasjon og en trygghet i bunn. Kampledelsen kommer det veldig an på, kan være begge deler. Det kan være veldig rolig eller at man går andre veien, så det kommer an på kampen, stemningen og betydningen av kampen.

Hva er ditt første fotballminne?

Det er to ting faktisk, en er faktisk her når jeg var med på fotballpark, så var jeg her to ganger i uken i en times tid. Hvor hallen var delt i to, og den første halvtimen var føringer og skudd mens andre del var spill. Så var det opp i klubbstua og se barne-tv og spise vafler etterpå.

Har du noen forbilder? 

Jeg er litt der at man lærer av veldig mange, først og fremst mange man har jobbet med. Jeg skal ikke begynne å nevne navn i fare for å glemme noen. Det er jo selvfølgelig alle spillere og trenere man har sett opp til, men det er veldig mange forskjellige. Ingen som er mer enn andre, men heller lære av mange og å være seg selv.