Vi kunne ikke drømt om noe mer

Det var dagen for å tenne årets første adventslys, men samtidig dagen for å tenne et siste lys for sesongen 2024. Og under flomlysene på Briskeby fikk vi det vi kom for; en deilig opptur og en plass på øverste halvdel av tabellen.

I den første ligarunden spilte vi 1-1 mot gutta fra Hamar på Intility. Det ga oss en første bekreftelse på at vi kunne leke på dette nivået. Seieren i det motsatte kameratoppgjøret søndag var endestasjonen for en vill reise.

En reise der vi har fått opplevelser vi ikke en gang torde å drømme om. Selv ikke de av OSS som uttrykte at de hadde trua.

Joda, vi har hatt våre nedturer, - ikke minst i det siste, men oppturene vil for alltid skygge over det vi har fått oppleve i 2024…

Vi bygget en eliteseriearena på rekordtid på Ekeberg, og kan offensivt fastslå at vi også har tatt store steg på å bygge oss mot å bli en eliteserieklubb på rekordtid, både på og utenfor banen.

Vi har fikset arrangement. Vi har vist fram en annerledes supporterkultur. Utvidet og utviklet fellesskapet. Og vi har fått resultater, nye beundrere og enorm oppmerksomhet. Ved å være oss selv.

Johannes Moesgaard har stått i spissen for et lag å bli stolt av. Vi har plukket 24 poeng på bortebane. Vi har gått gjennom ligaen uten å tape mot Bodø/Glimt, Molde og RBK. Der bortekampene mot nettopp disse tre lagene var blant de store høydepunktene. Fordi vi vant på ferdighet, mot og offensivitet, ikke flaks, enkel kampplan og tilfeldigheter.

Verden rundt med Kåffa
Vi har hatt kamper på fullsatt KFUM Arena og fått betydelig omtale rundt klubben både i nasjonal og internasjonal media. Det har vært skrevet om den eventyrlige reisen, om denne snåle kristne klubben som har tatt seg til toppen av norsk fotball og om en overgang som fikk oppmerksomhet i internasjonal og nasjonal media og ble utpekt som en ny turistattraksjon i hovedstaden.

The Guardians 80 millioner lesere kunne få med seg historien om klubben der «everything is possible», amerikanske ESPN fulgte opp med reportasjen «KFUM in Oslo prove money isn't everything in football» og tyske Kicker skrev om denne særegenheten i fotballverden under overskriften «einmal über den Zebrastreifen».

Fotgjengerfeltet gikk sin seiersgang verden rundt. Det tok imidlertid tid før vi kunne ta vår første, egen seiersgang tilbake over den mye omtalte overgangen. 

Men, likevel; for noen øyeblikk og for noen Ekeberg-kvelder for klubbens minnebok. Dramaet startet allerede da Brann-spillerne var de første som ble leid trygt over Ekebergveien for å spille eliteserieball. 

Keeper Emil Ødegaard måtte ut med en ekkel flerre i panna. Bård Finne ble utvist, mens vi måtte finne fram en 17-årig keeperdebutant i Henri Sørlie. Han holdt nullen og vi fikk vårt første eliteseriepoeng på Ekeberg. Da hadde vi kampen tidligere tatt vår første trepoenger, borte mot Sarpsborg 08.

Ny borteseier mot Haugesund før en stjernesmell hjemme mot FFK etter slitsomme cuprunder. Fort glemt etter den sensasjonelle festkvelden på Lerkendal, på fotballens festdag.

Endelig hjemmeseier
En smell mot LSK borte og Viking fikk «besserwissere» til å tenke at nå skulle de likevel få rett i sine tabelltips.

Da svarte Johs og co. med å skinne under midnattssola i Tromsø og blåse moldenserne av banen med kraft og finesse i jazzkampen på Røkkeløkka. Krydret Norway Cup-festen med nye glimt av klasse mot de gule fra Bodø før vi tok oss av både RBK og LSK på eget gress, - bare for å sette strek over gnålet om at vi ikke kunne vinne på eget gress.

Vi har fått utvisninger og irriterende straffemål imot. Vi har vartet opp med scoringer for ønskerepriser og ditto servert kavalkade-selvmål. Vi har hørt «hva VAR det vi sa», og vi har fått VAR for og imot.

Da vi sikret oss semifinaleplass i cupen og tok poenget vi regnet med holdt for ny plass hjemme mot FKH (noe som skulle vise seg å stemme), begynte vi å lure på om treet skulle vokse inn i himmelen.

Det skjedde heller ikke denne gangen.  

Opptur på Hamar
For i tida som fulgte kom det en rekke av nedturer. Ut på straffekonk mot Fredrikstad. Ikke ufortjent der og da, men fy så bittert. Centimeter unna det som ville betydd cupfinale på Ullevaal stadion kommende helg.

Etter mange uker på øvre halvdel av tabellen, var vi ett av seks lag som kunne ende på 7. plass før siste runde mot HamKam. Forskjellen på 7. plass og 13. plass ville bety en del ekstra kroner i klubbkassa, men vel så mye for følelsen vi gikk ut av sesongen med.

Nå ble det en fantastisk utgang.

KFUM-smilene satt løst i garderoben etter Briskeby-oppgjøret. De ble ikke mindre da trener Johs snakket seg varm av stolthet og kastet et første blikk inn mot 2025-sesongen, før "Tønna" måtte til pers for å lokke fram seiersropet.

Inn i julestria er det mange karameller det kan suges litt ekstra på. Gutta logger av for litt ferie, mens det både vil foregå evalueringer og arbeid inn mot en ny sesong.

Vi kommer aldri til å glemme opplevelsene, triumfene, samholdet og fellesskapet. Flere hundre KFUM-kamerater – unge og eldre – på borteturer og uforglemmelige kvelder på et fullsatt KFUM Arena.

Takk for innsatsen! Takk til spillere, trenere og støtteapparat! Takk til alle profeter og supportere som har fulgt med oss! Og takk til alle frivillige som har vært helt avgjørende for gjennomføring av kamper!

De kan regne med OSS i Eliteserien 2025 også!

Vi er styrket i trua! 

Under kan du bla gjennom bilder fra noen av sesongens høydepunkt. Foto: Guttorm Lende, Thomas Bjørnflaten/Nyebilder og NTB