Dager som dette, kamerater!

KFUM-RBK 1-0 (0-0). «Dager som dette, gutter!»

Det var teksten som sto på det siste bildet som trener Johannes Moesgaard klemte i fjeset på gutta før de forlot garderoben i ettermiddag.

Bak teksten var det et bilde fra Lerkendal 16. mai - foran dem lå utfordringen klar: Sikre årets første hjemmeseier.

Etter nesten hundre minutters spill på KFUM Arena var oppdraget utført.

Men som det kostet. Og som det smakte. Og som det smalt i veggene da gutta endelig kunne ta årets første «TRE POENG!» i garderoben etter dagens arbeidsøkt.

Tidlig annullering
Førsteomgangen ble aldri helt den festen vi hadde håpet på, der verken troillonger eller foreningen av unge menn fra Ekeberg klarte å skape det helt store.

Det vil si; allerede før det var spilt to minutter hadde Rosenborg en kule nettet. Etter en kollisjon mellom RBK-spiss Ole Sæther og KFUM-keeper Emil Ødegaard landet ballen i garnet foran Kjernen fra Trøndelag.

Heldigvis blåste dommeren for frispark - og ikke scoring - da han tok instrumentet til munnen.

Kåffa på sin side klarte aldri å etablere det helt store spillet. Oppskriften var å lempe lange baller inn i bakrommet. Noe som  både kunne og burde gitt oss mer enn vi klarte å få ut av det.

Like før pause sørget en god frisparkredning fra Emil for at lagene kunne tusle over veien med 0-0.

Hektiske minutter
Om de første 45 hadde gitt middels underholdning, skulle det bli en friskere og mer innholdsrik åpning på del to av dagens forestilling.

Et godt KFUM-angrep sendte Moussa Njie alene med keeper. Avslutningen kom aldri, men det gjorde foten til RBK-keeperen. Moussa i bakken – dommer blåste for straffe!

Med Johannes Nuñez tilbake etter skade var det han som fikk ansvaret fra elleve meter. Det første forsøket ble reddet, men vår toppscorer banket returen inn i nettmaskene.

Hans første scoring på hjemmebane, - skulle vi nå også få vår første hjemmeseier?

I minuttene som fulgte vartet KFUM-gutta opp med finspill. Nuñez var i form, Mo applauderte gutta som spilte seg ut av trange rom og Profetene svarte med «lekestue!». Vi så ut som det laget som Johs ønsker å se.

Og – selvsagt kom sangen fra Profetene; «Vi er på vei til Champions League» - mot klubben mange nordmenn forbinder med den gjeveste ligaen av dem alle.

Men – så kom smellen som brått endret kampbildet.

Haitam Aleesami tok sats og dundret inn i en hodeduell. For tøft, mente dommeren, og belønnet vår solide backveteran med gult kort. Med et gult også fra den første omgangen, betød det en tidlig dusj for Haitam.

En tydelig skuffet Haitam ruslet i garderoben. Med over en halvtime igjen å spille hadde vi en betydelig jobb foran oss. 10 vs 11.

Johs rustet opp forsvaret ved å gi Dodou et gjensyn med Ekeberg.

Derfra ut var det en gjeng med helter som kjempet heroisk. Stanget unna, ofret seg i boksen, sperret av innleggssituasjoner.

Mo stanget inn det som ville gitt oss 2-0, men den ble riktig avblåst for offside.

Etterpå gjorde samme mann en fantastisk jobb i motsatt boks gjennom en sluttfase der RBK presset på. Trener Johs satte seg ned på sin hvite klappstol og vekslet mellom å se ned i bakken og sprette engasjert opp på linja. Foran han gikk assistent Thomas Holm fram og tilbake i turbofart – med fektende armer som selv en Eggen i RBKs storhetstid ville vært stolt av.

Og til slutt kunne vi slippe jubelen løs. I lettelse og stolthet.

Årets første hjemmeseier. Vi er ubeseiret mot Glimt, vi har slått Molde borte og vi har nå tatt 6 av 6 poeng mot Rosenborg.

Dager som dette, kamerater! Og det kommer flere. Og de kommer snart.

Allerede om en uke tar vi imot Tromsø på hjemmebane.