KFUM-MOSS 4-2 (0-1). Ikke var det spesielt vakkert. Ikke var det spesielt fortjent.

Men - det er OBOS-ligaen. Eller KOKOS-ligaen om du vil.

Der alt kan skje, og der veldig mye skjer når kampen egentlig er over.

- All ære til gutta for at vi kommer fram igjen, ikke minst med det vi har vært gjennom så langt i år, sier en lettet og sliten Johs omtrent timen etter at kampen er over.

I ettermiddag var det vår tur til å ha flyten vi kanskje har savnet tidligere i sesongen.

Moss best fra start
For det er bare å være ærlig. Det hadde ikke vært noe å si på om Moss tok med seg i alle fall ett poeng fra Ekeberg.

For de gule og svarte var klart best ut av startblokkene i sola på KFUM Arena. Det var derfor ikke noe sjokk da de spilte seg lekkert fram til ledelsen etter drøye ti minutters spill.

Kåffa klarte knapt nok å spille seg til en eneste sjanse i løpet av de første 45. Noen minutter før pausesignalet kom muligheten som kunne spilt oss tilbake i kampen.

En godt slått corner ble forlenget av panna til Robin. Dessverre dukket det ikke opp et KFUM-hode ved bakre stolpen som kunne gitt oss nettkjenning og et løft inn mot halvtid.

- Første omgang er veldig rotete. Det er stille, dødt og lite energi. Vi gjør noen enkle grep i pausen som jeg føler vi får betalt for, sier KFUM-treneren.

Straffe begge veier
Og betalingen kom raskere enn vi kunne håpe på. Helt bestemt tok det tre minutter.

Et raskt og hurtig angrep langs høyresiden endte med at Sverre ble lagt i bakken i feltet. Dommeren pekte på straffemerket. Samme mann fortjener ros for å ha holdt igjen pusten da assistenten vinket for frispark sekunder tidligere.

De neste minuttene var det et KFUM-lag med mer energi som viste seg fram. 

Og om det ikke hadde vært all verden å skrive om fram til nesten timen var spilt, så var det mye i vente. 

I det 57. spilleminutt fikk Moss straffe etter at vi spilte på oss et stygt brudd, som endte i at tidligere Moss-spiller Mo sendte en motspiller i bakken.

Men - vi har heldigvis Emil i buret. I går var den tidligere LSK-spilleren i gult og svart på Ullevaal, men i dag skulle han selv stå i veien for gult og svart.

For akkurat som mot Åsane tidligere i sesongen kastet Kåffa-keeperen seg riktig vei og lå og ventet på læret da den kom mot mål.

Bra kok på Ekeberg
Inn i sluttfasen av kampen var det vidåpent hvilket lag som skulle komme til å stikke av med poengene. Og om det ikke var god sommertemp på KFUM Arena allerede, så steg temperaturen gradvis utover i omgangen både på benk og bane.

Det ble delt ut en bunke gule kort, også ett gult til hver av benkene.

Det skulle også bli mer å juble foran begge mål. Først sendte Dodou oss i føringen etter en glitrende overgang.

Nunez fant plass i sitt favorittrom - mellomrommet - satte opp Obi til venstre, som sylfrekt presset seg forbi og slo på tvers til Dodou som kunne dunke inn 2-1.

Ti ordinære minutter igjen, men fortsatt hadde begge lag mye å by på.

Og vi hadde heldigvis Emil og et par innbyttere som hadde tenkt å gripe muligheten.

Drøye fem minutter før slutt vartet Emil opp med en glitrende redning fra kloss hold.

Skulle 2-1-ledelsen holde seg helt inn?

Neida, minuttet før full tid fikk utlikningen som slett ikke var ufortjent. 

Så er det dette med overtid og OBOS-ligaen. Og denne gangen var det vi som brukte de fem minuttene på best mulig vis.

I det 94. minutt var det Lassen som viste at han har en solid fortid som angrepsspiller. Først dro han opp et angrep på venstresiden. Ballen var innom Hestnes og Nunez før innbytter Lassen satte ballen sikkert i mål. 

Om du lurer på hva dette betyr for våre gutter, så er det bare å studere de spinnville scenene som utspant seg etter den scoringen.

Og som om ikke det var nok klarte vi å punktere kampen fullstendig da Nunez iskaldt rundet keeperen og trillet inn 4-2 i det 95. minutt.

- Det er ufattelig deilig, selvfølgelig. Fotball er også et mentalt spill og du kan gjennom kampen se at vi har med oss noen dårlige opplevelser, mens Moss er uredde og offensive i alt de gjør. Nå ender dette med en opplevelse som vi kan bygge videre på, samtidig som vi må lære av det. Det viktigste er at vi tar med oss at vi er et lag som ikke gir oss, vi står ut, sier Johs.